Pollux

Date:

10.09.2012

© Øyvind Brekke Jeg drømte om Dufourspitze, men Monterosahütte var full, og ingen guider var ledige. Dette var litt av en nedtur, jeg hadde ikke sagt det virkelig høyt, men det var klart at jeg ønsket meg Monterosas høyeste topp! Etter mye fram og tilbake besluttet jeg å melde meg på guidet tur til Pollux, jeg ville jo gjerne få med en ekstra 4k når jeg først var i Sveits. Siden det bare var Pollux så ble det kun grytidlig start, ikke alpin start. Oppmøte var klokka 06.45, men ting var visst romsligere enn som så, og sistemann kom såpass seint at Urs, guiden vår, sekunder før begynte å si at vi fikk dra uten han. Erling som skulle opp til Kleine Matterhorn for å stå på ski ga meg et velmenende råd om ikke å prate spesielt mye med de to sveitserne som skulle være med, de forsto nok svært >>>

En sivilisert rusletur til Gornergrat

Date:

08.09.2012

© Erling Juul Nå hadde vi to hele dager å slå ihjel i Zermatt mellom Breithorn og Pollux. Erling ville blant annet stå på ski, men først ville vi gå en skikkelig tur med masse utsikt. Valget falt til slutt på Gornergrat med start fra hotellet vi bodde på nede i landsbyen. Ironisk nok var det denne turen som skulle gi oss desidert flest høydemetre under hele Alpeoppholdet. Vi startet turen fra hotellet og ruslet gatelangs mellom flotte sveitserhus, ofte med utsikt mot fantastiske Matterhorn i bakgrunnen. Etterhvert kom vi oss inn på en blanding av spasérvei og sti som gradvis begynte å slynge seg oppover dalsida. Innimellom minnet det om å være på tur hjemme i Bragernesåsen, men stadig kunne man skimte stortopper mellom trærne som man selvsagt ikke finner i Drammen. Underveis passerte vi >>>

Breithorn

Date:

07.09.2012

© Øyvind Brekke Etter enkle Allalinhorn ventet en enda enklere tur, nemlig Breithorn som knapt nok tilsvarer motbakkeløpet Landfallhytta Opp og i tillegg er en kortere tur. Men omgivelsene er flotte da, og Erling lovet at denne hadde enda bedre utsikt enn Allalinhorn. Og høydetrening ville det bli. Alt spetakkelet rundt Matterhorn Express var en prøvelse for meg. Denne fredagen var heldigvis ikke den verste dagen i så måte, det var mandagen som virkelig skulle bli «kriminell» med kortstress ved diverse innganger og sperringer. Turen oppover med smågondolen var iallfall spennende og spektakulær, og det gikk an å sitte og slappe av. Verre var det da vi måtte bytte, og den digre gondolen med plass til 100 personer skulle til pers opp til Kleine Matterhorn. Her var det sild i tønne pluss mas om ei isøks >>>

Allalinhorn

Date:

06.09.2012

© Øyvind Brekke Etter en fin akklimatiseringstur i Gran Paradiso-området i Italia og en for min del klønete brepraksis overfor Weissmieshütte var endelig dagen kommet da jeg skulle prøve meg på min første 4000-metertopp. Allalinhorn bryter denne magiske grensen med 27 meter og er vel ansett som den nest enkleste 4k-toppen å bestige. I Alpene er det jeg definerer som juks meget utbredt, man kan ta gondolbaner opp til svimlende høyder. Fra Saas-Fee tok gondolen pluss en bratt togbane meg og Erling opp til nesten 3500 moh. Herfra var det bare en høydeforskjell som tilsvarte hjemmefra til Skimten før vi skulle stå på toppen av Allalinhorn. Forskjellen var bare at selv om begge turer er såkalte parkturer så forutsetter sistnevnte at man ikke havner i fæle bresprekker. Jeg begynner så smått å forstå >>>

Italiensk oppvarmingstur

Date:

02.09.2012

© Øyvind Brekke INNLEDNING Jeg så fram til Alpeturen med skrekkblandet fryd. Skumle breer og farlige høyder, men også storslagne landskaper spøkte i bakhodet mitt. Etter en fin biltur hvor blant annet Chamonix-Alpene viste at de er Europas klart villeste fjell kom vi oss et stykke inn i Valgrisenchedalen sør for Aostadalen. Planen var å ta et par netter på Rifugio Bezzi-hytta pluss gå en dagstur som forhåpentligvis bragte oss over 3000-meterkota. Vi startet på snaut 1700 moh og skulle opp til 2284 moh som hytta ligger på. Foreløpig var det bare å nyte naturen uten å trenge å bekymre seg for breer. Først bortover en kjerrevei som deretter gradvis gikk over til en sti som førte oss oppover. Landskapet var storslagent og nesten nifst på grunn av sin tranghet og høye, dystre og delvis snødekte >>>

Rusletur til Blåskavlen

Date:

19.08.2012

En rotete Torfinnstravers til terningkast 7!

Date:

15.08.2012

© Øyvind Brekke Helgas godvær så ut til å vare noen dager til. Dermed var det ingen tid å miste. Torfinnstraversen hadde jeg og Chris pratet om siden Jan Mayen og Island i fjor, og det var ikke moro å takke nei torsdagen før Dovrefjell. Gudene kunne vel vite hvor lenge vi måtte vente på en ny godværsperiode etter denne, og fra september av ville det være for seint for i år. Onsdagen pekte seg ut, men det oppsto fort problemer i form av biltrøbbel for Chris. Det spøkte virkelig for denne turen, men etter mye fram og tilbake fikk han god hjelp av en svært hyggelig ansatt i en bilutleieforretning på Vinstra. Han jobbet overtid for å ordne ny bil til Chris, og takket være denne mannens velvillighet og det faktum at jeg fikk låne bilen hjemme så gikk det an å rekke Torfinnstraversen mens været >>>

Kosetur på Dovre

Date:

11.08.2012

© Øyvind Brekke Dette skulle være en skikkelig kosetur med gode venner. Sammen med Jan Petter og Harald bilte vi opp til Hjerkinn og møtte Jan Petters kjæreste Marianne og ei venninne, Jannicke. Harald hadde aldri vært på en norsk 2000-metertopp før, men har det siste året begynt å fatte litt interesse for fjellet, noe som har ført han over 2000-metersgrensa i Italia og til en luftig utsikt fra Stabbeskaret over Trollveggen. Kvelden før avreise fikk jeg melding fra Chris som var klar for Torfinnstraversen. Dette var det helt forferdelig å takke nei til, men jeg var jo for lengst mentalt forberedt på Dovrefjell, og det får være grenser for egotripp på meg, og noe skulle det likevel bli. Rett før vi skulle ta bussen mot Snøheim sto jeg plutselig ansikt til ansikt med Jørn. Trivelig detta, jaggu >>>

Snøhettatraversen

Date:

24.07.2012

Underveis på Stiganosituren med Morten tidlig i juni ble det snakk om å prøve Snøhettatraversen i løpet av juli. Jeg regna med at det skulle holde hardt, både på grunn av ting som kolliderer og på grunn av det faktum at juli stort sett er en elendig måned. På rusletur hjemme i marka forrige helg tikket det inn ei melding om mulig Snøhettatravers i løpet av den kommende uka. Dette betydde stress i form av tog til Skøyen, buss til Oslo S, ny buss derfra til Lillestrøm og endelig nattoget derfra til Hjerkinn. Denne oppgraderinga av infrastrukturen i Osloregionen hver sommer passer meg mildt sagt dårlig, jeg "trives" jo så godt nå jeg må surre rundt i hovedstaden. Men hva gjør man ikke for en spennende fjelltur! At det hele toppet seg med tre søvnløse timer i posen bak Hjerkinn >>>

Ahkka og Sarektjåhkkå

Date:

10.07.2012

Duration:

33:30h

Distance:

96.0km