Archive - Date

Archive - Activity

Archive - Geography

Peakbook-Friends

mortenh
mortenh
Tped2380
Tped2380
arne
arne
bergtatt
bergtatt
Julia
Julia
siroho
siroho
johanne
johanne
Nils
Nils
ligroenb
ligroenb
Atomsilda
Atomsilda
boven
boven
Larspet
Larspet

Collected lists

Show all collected lists

Riksgrensepoesi i midnattssol

Date:
08.07.2019

Årets nordnorske høydepunkt for meg ble høyeste fjellet langs riksgrensa. Jeg hadde lenge på forhånd sett meg ut vakre jekselkloss-formete Nuorttasavllo som et ideelt mål for kriteriene (kriteriet?) ensom majestet. Reisen nordover ble utsatt i det lengste på grunn av værvarselet. Men etter litt gode gamle skauen og Valdrestoppnatt og "Drugsheimen" var jeg endelig klar for fjellet jeg hadde sånn i tankene de siste dager og uker. Dette området har jeg tenkt mye på, og jeg drar med én gang fram klisjeen om at hit skal jeg tilbake! Med fiskestang og telt og ellers god gammel topp-feber. Da skal områdene på begge sider av riksgrensa utforskes. Jeg føler at mye av sjela mi hører hjemme her og har godt av den næring en lang vandringstur i disse øde områder kan gi... Nuorttasavllo >>>

Map    

Bonustur i verdensarven

Date:
19.05.2019

Lite turrapporter fra meg siste halvåret. Det skyldes på ingen måte motivasjon eller mangel på turer, men ødeleggende faktorer som ødelagt mobil, gammel historie om ødelagt kamera, og dårlig bildekvalitet på mobilen når det kommer til stykket. Tar vekk denne introen når alt dette er ordnet opp i… Etter å ha tatt farvel med Endre etter den storslåtte turen over Raundalsryggen kjørte jeg fra Voss mot Nærøydalen og opp til Nosi i Jordalen. Jeg ønsket meg en bonustur i verdensarven! Ideelt sett skulle jeg overnattet på toppen av Bakkanosi, men lot være av to grunner: For det første skulle været bli bedre utover dagen (pluss fare for dråper om natta og mangel på telt) og for det andre det faktum at jeg merker alderen… Jeg har ikke «imponert» med formen min siden 2017. >>>

Map    

Jotunpåsken 2019 - skråblikk over livsendring 2020-2022!

Date:
13.04.2019

==BERETNINGEN ER SKREVET I JANUAR 2022== På vei til jobb i dag nektet dette flotte påsketurminnet fra 2019 å slippe taket! Det var en tur hvor veldig mye gikk skeis, og samtidig ble det en av mine flotteste fjellopplevelser noensinne! Grunnen til at jeg ikke la ut rapporten fortere enn svint er enkel å forklare. Mobilen slo seg vrang, løp løpsk på toppen av selveste Mesmogtinden, for så å slå seg av for godt. Kaputt! Motivasjonen for rapportskriving sank til bunns på rekordtid, men fadesen greide ALDRI å legge noen demper på selve turopplevelsen... Da denne turen fant sted var han, med all respekt både for seg sjøl og tidligere kjærester, gamle og uerfarne Øyvind. Han med ei klønete sosial adferdsdiagnose som han for alt i verden skulle ønske han aldri hadde blitt født med, >>>

Map    

Ekspedisjon Myrebærhammaren

Date:
01.03.2019

Jeg og Chris har det siste året funnet ut at vi begge har en drøm om det jeg kaller ekspedisjoner fra A til Å. Vel er vi begge toppsamlere og elsker å bestige nye flotte fjell. Men når jeg snakker for egen del så har jeg alltid følt at jeg ikke blir hel før jeg også får flere netter ute i villmarka uten å komme tilbake til bilen og sivilisasjonen. Helgeturer med én utenatt eller dagsturer er vel og bra det, men blir det for mye av spesielt dagsturer uansett om det er ferie eller helg så blir det litt trivielt i lengden. En får ikke skikkelig følelsen av å være ute i felten. Og det vet jeg at Chris også tenker. Samtidig begynner vi å trekke noe på åra. Og jeg har kanskje strukket lykken vel langt når det gjelder å bære tunge sekker uten å bli straffet med kneproblemer. >>>

Map    

Julemorgen på Skimten

Date:
24.12.2018

Jeg jobber fortsatt intenst med å bli Øyvind igjen etter operasjonen 26. oktober som førte til 5 uker i sofaen og dansende ølvom på bordet når originalversjonen av meg var fraværende. Og i dag var det blytungt å gå rolig hjemmefra til Skimten og om Skimtheia tilbake. Turen i går som også inkluderte Eiksetra for å få gått opp Dritabakkene satt tydeligvis i. Men ironisk nok var turen enda vakrere enn den i går hvor jeg la ut et par bilder på Facebook. Fra samme sted i dag var det nydelige rester etter soloppgangen som fortsatt malte gårsdagens motiv i guloransje med rosa skjær over skyenes små ulltepper. Og på hjernen hadde jeg O helga natt, av alle ting versjonen til Rob Halford, som naboen min fortalte meg om etter at jeg opptrådte med denne juleklassikeren på fiolin på >>>

Map    

Den lange veien tilbake til turlivet...!

Date:
24.11.2018

Fredag 26. oktober sto jeg grytidlig opp og gikk over åsen på vei til klinikken. Forutseende nok så visste jeg at dette var dagens mulighet og at en åstur på vei hjem fra jobb verken ville være realistisk i dag eller de neste ukene. Og det ble starten på en svært stusselig tilværelse. Flere av de som hører til "min harde kjerne" på Peakbook vet årsaken. Nesten rørende med de andre utenforstående som tror at det har vært noe alvorlig med stor A. Nei det har aldri dreid seg om noe farlig, men om noe direkte plagsomt! Hvilket har betydd 4 uker tapt til sofagristilværelse, lesing og lytting til musikk (er ikke sååå interessert i TV) og filosofering over hvor meningsløst et inaktivt liv er for en fjellmann. Og samtidig tanker om hvordan det er å være permanent handikapet. >>>

Map    

Kraftig vind og knallvær på toppen av "Lower 48"!

Date:
14.10.2018

Helt fra Erling foreslo reisen til USA for ca et års tid siden hadde Mount Whitney spøkt i underbevisstheten et sted. Jeg klarer aldri å venne meg av med lysten på en stor nasjonstopp hvis jeg får muligheten. Og navnet hadde jeg merket meg allerede på videregående da det gikk opp for meg at USAs høyeste fjell utenfor Alaska slett ikke lå i Rocky Mountains, derimot i det mindre kjente Sierra Nevada. Noen forestilling om at toppen en dag ville bli aktuell for meg hadde jeg selvsagt ikke da... Den siste måneden derimot hadde jeg besteget den i drømmene og tankene gang på gang. Ikke var jeg nervøs på samme måte som foran selveste Aconcagua, men mens jeg ruslet på turer til Landfallhytta og Skimten under nedtellinga var det ikke til å unngå at jeg tenkte på våpenloven og immigrasjons-tollen >>>

Map     2 comments

Akklimatiseringstur til Mount Dana

Date:
12.10.2018

Denne turen hadde jeg sett fram til med skrekkblandet fryd. Nå var det på tide å bestige en topp igjen, men samtidig var det en nødvendig onde-tur på grunn av akklimatiseringsbehov foran Mount Whitney. Denne elendige høyda og høydesjuken altså! Jeg liker høye fjell en gang iblant, men hver gang det drar seg til fylles jeg nesten av et aggressivt hat overfor fenomenet som gjør at hodepine og kvalme - ting som overhode ikke hører hjemme i turlivet - blir en naturlig del av fjell-livet bare på grunn av tynn luft. Jeg tåler jo ingen av delene spesielt godt med min lave smerteterskel. Og jeg trekker på åra og blir bare staere og staere og har ingen planer om å få "bedre holdninger"! Det er lite Ole Bull over høydesjuke!!! Men drømmen om Mount Whitney kunne ikke høydesjukehatet >>>

Map     4 comments

Grand Canyon ned og opp igjen!

Date:
08.10.2018

En helt motsatt tur av det som er hovedpoenget med Peakbook. Men siste halvdelen av turen var konstant stigning drøyt 1300 høydemeter. Og stort merkeligere mektig natur enn Grand Canyon finnes ikke selv om Bryce Canyon med sine enestående formasjoner er enda mer spesiell (Store alpine fjellkjeder synes jeg ikke ser spesielt merkelige ut...). Dette kanskje verdens største juv - med mindre det stemmer at Mexico har en enda lengre variant - har vel omtrent alle hørt om, og det er mildt sagt spesielt å ha vært der nede! Såpass til fenomen er det at Erling hadde det som sitt hovedmål med hele reisen. Selv om jeg ikke kunne hjelpe for at jeg selvsagt hadde Whitney som den største drømmen så syntes jeg at det var svært spennende å skulle få oppleve dette området... Vi ankom Tusayan >>>

Map     1 comment

Clouds Rest - kosetur som blir luftig på slutten

Date:
05.10.2018

Da var det klart for første toppturen i California! Etter å ha vært turist nede i selve Yosemite-dalen dagen før og sett Half Dome et stykke "borti der" og beundret El Capitans gedigne stup på kloss hold og ristet på hodet over Sondre og andre klatrere (:)) så var det endelig vår tur. Men vi startet fra baksiden... Vi hadde overnattet i feriebyen/vintersportsstedet Mammoth Lakes og hadde vel en drøy times kjøring opp til Tenaya Lake hvor turens utgangspunkt var. Egentlig ikke noe poeng i å skrive om bilturer, men denne gangen var det nettopp det, for mørkekjøringa inkluderte et møte med selveste svarte bamse! På vei opp fra Lee Vining ble vi med ett var en mørk skapning foran bilen, og den var ikke mørk bare på grunn av tida på døgnet, da vi var nære nok så var >>>

Map