Archive - Date
Archive - Activity
- Ski trip (25)
-
Trip by foot (17)
- Alpine trip (4)
- Hike (2)
- Hillwalk (10)
Archive - Geography
Peakbook-Friends
Favourite trips
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble født!
- Date:
- 23.03.2013
- Characteristic:
- Backcountry skiing
Det skulle jo egentlig være ei Tromspåske dette her. Men stadige meldinger om betydelig rasfare og dødsras gjorde meg betenkt. Siste uka før avreise meldte yr bedre vær, men det skulle komme nytt påfyll av snø og uvær med økende rasfare i løpet av palmehelga, så bare tanken på topptur i Troms ga meg nesten magesår. Jeg sendte melding til Sondre om at jeg trakk meg, og før han svarte at han var helt enig og nå planla Strynepåske begynte jeg å planlegge Jotunpåske med Jan Petter som uansett hadde tenkt seg dit. Værmeldinga for gode gamle heimen i mitt hjerte var helt usannsynlig bra.
Seint lørdag kveld la vi i vei innover fra Spiterstulen med blytunge sekker, spesielt min trur jeg. Jeg tør ikke være minimalist i den vinterlige norske fjellheimen og tar med massevis av klær >>>
Lang kveldstur til Hovlandsfjell
- Date:
- 06.03.2013
- Characteristic:
- Ski trip
- Duration:
- 6:00h
- Distance:
- 36.5km
Jeg og Erling skulle egentlig til Breili, men løypa fra Røine var for hard og isete, pluss at en tur fra Kanada ville bli for lang. Da ble det heller Hovlandsfjell, og det var fine løyper helt til Nykjua. Derfra begynte hvitholka oppover, så det ble en typisk slitetur. Erling ville ikke ta samme vei ned pga føret, spesielt siden han bare hadde langrennski som ikke tåler like mye som mine fjellski. Derfor tok vi omveien om Indre Langvannet og Kluftetangene. Måtte vente endel på Erling i nedoverbakkene, og etterpå ble det slitsom staking og skøyting. Er faktisk ganske gåen i dag, men en minneverdig tur var det!
Årets marka på langs-tur fram og tilbake
- Date:
- 23.02.2013
- Characteristic:
- Ski trip
- Duration:
- 13:00h
- Distance:
- 65.0km
Slitetur pga sabotasjeføre. Trudde lenge i forveien at det skulle bli blåswixføre, men våkna til nullføre og snøvær. Kladdehelvete stor deler av turen oppover, men ganske fine forhold lengst nord i marka, kanskje pga høyda. På veien hjem degenererte det til gleppeføre med innslag av kladding. Men nå er min femte skikkelige Breilitur et faktum. Har væt mer på Breili enn som så, men når man bor i Drammen er det kun hjemmefra og tilbake som kvalifiserer til å bli kalt Breilitur. Pusten fortsatt prega av store høyder i Sør-Amerika, men det går framover.
En grusom hatbestigning av Volcan Copiapo
- Date:
- 25.01.2013
Ja denne turen var rett og slett grusom! Det var vel ikke jeg som var mest motivert heller, det var på mange måter en lettelse å slippe unna Ojos del Salado. Men det ble selvsagt vel mye latmannsliv ved kysten, og siden jeg (og vi alle) lengta hjem til et skikkelig fjelliv igjen så ville en bestigning av Volcan Copiapó føles som et skritt i riktig retning. Det hadde likevel vært deilig å slippe, for jeg hadde mine bange anelser som vanlig, og det med rette... Vi klarte å kjøre opp til snaut 4600 moh. Herfra bar det i rolig gange oppover og innover en av de små dalravinene opp mot flankene på denne relativt store vulkanen. Til tross for endel dager ved havnivå kjente jeg at denne høyden var plankekjøring. Kun pusten som var tung, men det hadde vi blitt vant til over tid. Sondre >>>
Aconcagua – skrekk, lidelse og triumf!
- Date:
- 29.12.2012
En aldeles utrolig trivelig stund på grassletta ved foten av Öræfajökull etter den vellykkede bestigningen av Hvannadalshnukur i midten av juni 2011 ble på en måte startskuddet for prosjekt Aconcagua. Øyvind og Sondre pratet i vei om kommende storprosjekter, noen halsbrekkende på grunn av bratte breer og utsatt klatring, andre på grunn av de store høydene. Etter en stund dreide praten inn på Sør-Amerikas høyeste fjell. "Du må bare bli med du også Øyvind!" Jeg husker ikke om det var Sondre eller Øyvind som sa det, men sistnevnte overbeviste meg om at akklimatisering ville bli tatt meget seriøst. "Her er det muligheter…" tenkte jeg. Dette fjellet hadde jeg så smått begynt å drømme om høsten 2006, kort etter en oppsigelse som både var en lettelse samtidig >>>
Pollux
- Date:
- 10.09.2012
Jeg drømte om Dufourspitze, men Monterosahütte var full, og ingen guider var ledige. Dette var litt av en nedtur, jeg hadde ikke sagt det virkelig høyt, men det var klart at jeg ønsket meg Monterosas høyeste topp! Etter mye fram og tilbake besluttet jeg å melde meg på guidet tur til Pollux, jeg ville jo gjerne få med en ekstra 4k når jeg først var i Sveits.
Siden det bare var Pollux så ble det kun grytidlig start, ikke alpin start. Oppmøte var klokka 06.45, men ting var visst romsligere enn som så, og sistemann kom såpass seint at Urs, guiden vår, sekunder før begynte å si at vi fikk dra uten han. Erling som skulle opp til Kleine Matterhorn for å stå på ski ga meg et velmenende råd om ikke å prate spesielt mye med de to sveitserne som skulle være med, de forsto nok svært >>>
En sivilisert rusletur til Gornergrat
- Date:
- 08.09.2012
Nå hadde vi to hele dager å slå ihjel i Zermatt mellom Breithorn og Pollux. Erling ville blant annet stå på ski, men først ville vi gå en skikkelig tur med masse utsikt. Valget falt til slutt på Gornergrat med start fra hotellet vi bodde på nede i landsbyen. Ironisk nok var det denne turen som skulle gi oss desidert flest høydemetre under hele Alpeoppholdet.
Vi startet turen fra hotellet og ruslet gatelangs mellom flotte sveitserhus, ofte med utsikt mot fantastiske Matterhorn i bakgrunnen. Etterhvert kom vi oss inn på en blanding av spasérvei og sti som gradvis begynte å slynge seg oppover dalsida. Innimellom minnet det om å være på tur hjemme i Bragernesåsen, men stadig kunne man skimte stortopper mellom trærne som man selvsagt ikke finner i Drammen.
Underveis passerte vi >>>
Breithorn
- Date:
- 07.09.2012
Etter enkle Allalinhorn ventet en enda enklere tur, nemlig Breithorn som knapt nok tilsvarer motbakkeløpet Landfallhytta Opp og i tillegg er en kortere tur. Men omgivelsene er flotte da, og Erling lovet at denne hadde enda bedre utsikt enn Allalinhorn. Og høydetrening ville det bli.
Alt spetakkelet rundt Matterhorn Express var en prøvelse for meg. Denne fredagen var heldigvis ikke den verste dagen i så måte, det var mandagen som virkelig skulle bli «kriminell» med kortstress ved diverse innganger og sperringer. Turen oppover med smågondolen var iallfall spennende og spektakulær, og det gikk an å sitte og slappe av.
Verre var det da vi måtte bytte, og den digre gondolen med plass til 100 personer skulle til pers opp til Kleine Matterhorn. Her var det sild i tønne pluss mas om ei isøks >>>
Allalinhorn
- Date:
- 06.09.2012
Etter en fin akklimatiseringstur i Gran Paradiso-området i Italia og en for min del klønete brepraksis overfor Weissmieshütte var endelig dagen kommet da jeg skulle prøve meg på min første 4000-metertopp. Allalinhorn bryter denne magiske grensen med 27 meter og er vel ansett som den nest enkleste 4k-toppen å bestige.
I Alpene er det jeg definerer som juks meget utbredt, man kan ta gondolbaner opp til svimlende høyder. Fra Saas-Fee tok gondolen pluss en bratt togbane meg og Erling opp til nesten 3500 moh. Herfra var det bare en høydeforskjell som tilsvarte hjemmefra til Skimten før vi skulle stå på toppen av Allalinhorn. Forskjellen var bare at selv om begge turer er såkalte parkturer så forutsetter sistnevnte at man ikke havner i fæle bresprekker.
Jeg begynner så smått å forstå >>>
Italiensk oppvarmingstur
- Date:
- 02.09.2012
INNLEDNING
Jeg så fram til Alpeturen med skrekkblandet fryd. Skumle breer og farlige høyder, men også storslagne landskaper spøkte i bakhodet mitt. Etter en fin biltur hvor blant annet Chamonix-Alpene viste at de er Europas klart villeste fjell kom vi oss et stykke inn i Valgrisenchedalen sør for Aostadalen. Planen var å ta et par netter på Rifugio Bezzi-hytta pluss gå en dagstur som forhåpentligvis bragte oss over 3000-meterkota. Vi startet på snaut 1700 moh og skulle opp til 2284 moh som hytta ligger på.
Foreløpig var det bare å nyte naturen uten å trenge å bekymre seg for breer. Først bortover en kjerrevei som deretter gradvis gikk over til en sti som førte oss oppover. Landskapet var storslagent og nesten nifst på grunn av sin tranghet og høye, dystre og delvis snødekte >>>
