Archive - Date
Archive - Activity
- Ski trip (25)
-
Trip by foot (17)
- Alpine trip (4)
- Hike (2)
- Hillwalk (10)
Archive - Geography
Peakbook-Friends
Favourite trips
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Mannen og Kjerringi 24. august 2013
- Date:
- 24.08.2013
Slo egentlig fra meg å skrive min egen versjon av denne turen allerede i august 2013 siden mobilbildene ble såpass elendige. Men i skrivende stund er jeg så glad og full av overskudd fordi Styggedalsryggen er i boks i mitt etterlengtede vær, så da fikk jeg lyst til å skrive. Og jeg skal være ærlig og full av adrenalin, drittsinne og lettelse som om det var i går. For dette var en type tur som får fram det verste i et menneske som ikke behersker så mye klatring. I ettertid er den selvsagt legendarisk og noe jeg, Sondre og Endre kan prate om med skikkelig fellesskapsfølelse.
Jeg hadde planer om overnattingstur på Hjelledalstind og hadde med sekk på jobb. Ca halvannen time før jeg skulle ta toget til Sandvika og Valdresekspressen derfra mot Sletterust ringte Sondre og inviterte meg >>>
En vakker Jotuntrøst!
- Date:
- 10.07.2013
- Characteristic:
- Hillwalk
Mai 2013 går inn i historien som min største nedtur i fjellsammenheng til nå. Denne gangen skulle jeg endelig komme meg på vårskitur i Lyngsalpene etter at det hadde slått feil flere ganger før. Men skjebnen ville sørge for at forbannelsen skulle få ny næring, så da guttungen til søstra mi ble sjuk og smitta foreldra mine fikk jeg bange anelser. Men det får da være måte på forkjølelse, den tok jo aldri slutt. Bihulebetennelse var det visst, og den dagen gjengen var på Store Lenangstind var jeg på en liten rekonvalesenstrøstetur til hytta via jukseveien på 3 km. Jeg følte at jeg gikk mot en vegg og ble liggende utmattet på hytta flere timer etterpå og kunne konstatere at det var bra jeg ikke dro nordover i rein desperasjon. Nei mai 2013 skal heretter forbigås i stillhet! >>>
Flott tur til den ukjente Store Hånosi
- Date:
- 27.04.2013
En turrapport skrevet i ettertid og i etterpåklokskapens lys. Turen var kjempefin den! Etterpåklokskapen handler bare om noe så kjedelig som sjukdom. Jeg fikk jo bihulebetennelse kort tid etter og fikk ødelagt nesten hele mai og mista dermed Lyngeneventyret jeg skulle være med på. Jeg ble veldig fort tung i kroppen på denne turen, det må sies. Noen drag her og der, men veggen kom raskt. Sånn hadde det i grunn vært de siste ukene. Nå vet jeg at kroppen var utsatt for angrep og det særdeles vemmelige ordet inkubasjonstid. Grøss…
Men turen til Hånosi var som sagt kjempefin den! Resten av rapporten skal stort sett handle om den. Vi kom oss tidlig avgårde fra Skrautvål Morten og jeg. Da vi kom fram til Tynjadalen i Lærdal viste det seg at veien videre var låst med bom og adgang >>>
Kombinert rydde- og kosetur til Snaukollen
- Date:
- 21.04.2013
Siden både jeg og Sondre forsov oss og fikk dårlig tid forrige søndag fikk vi ikke tid til å rydde opp i leiren. Dermed måtte jeg tilbake denne helga syntes jeg. Ingen overnatting siden hyttetur var avtalt, men en rolig søndagstur. Deilig med en tur som ikke innebar et fnugg av slit. Jeg tok det demonstrativt med ro bortover, spesielt siden jeg ikke møtte på noen, så da kunne jeg late meg så mye jeg ville. Det var ikke herlig med overdrevne vårtemperaturer i mars i fjor, men i april i år er det herlig!! En skitur uten gjennomslag i et landskap preget av vårsnø, grønne trær og dirrende varme føles godt etter mange iskalde (og selvsagt flotte) turer i det siste. Fikk henta stokker og kubber og satt de opp mot trestammer nær leirgropa vår som det forøvrig ikke er stort igjen >>>
Iskald natt på jøkulen
- Date:
- 04.04.2013
Godværet fra den legendariske påsken så ut til å fortsette. Jeg dyrker det gode vennskapet med familien i Vik i Sogn og skulle uansett dit denne helga. Men med varslet som var ble fristelsen for stor til å gjøre noe ekstra ut av det. Hva med Bergensbanen til Finse, ei sliteøkt opp til jøkulen med påfølgende overnatting, tog til Voss neste dag pluss buss videre over Vikafjellet? Som tenkt så gjort. Jeg gikk av toget en gang mellom 16.15 og 16.30, knota med forskjellig styr som vanlig og kom vel ikke av gårde før nærmere klokka 17. Aldri har jeg vel vært på Finse i makan til knallvær! Dette bare måtte bli bra…
Sekken var ikke helt påskejotun, men kanskje ikke så langt unna likevel. Hadde en del sivile klær og toalettsaker som skulle være med til Vik, og de måtte pent bli >>>
Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble født!
- Date:
- 23.03.2013
- Characteristic:
- Backcountry skiing
Det skulle jo egentlig være ei Tromspåske dette her. Men stadige meldinger om betydelig rasfare og dødsras gjorde meg betenkt. Siste uka før avreise meldte yr bedre vær, men det skulle komme nytt påfyll av snø og uvær med økende rasfare i løpet av palmehelga, så bare tanken på topptur i Troms ga meg nesten magesår. Jeg sendte melding til Sondre om at jeg trakk meg, og før han svarte at han var helt enig og nå planla Strynepåske begynte jeg å planlegge Jotunpåske med Jan Petter som uansett hadde tenkt seg dit. Værmeldinga for gode gamle heimen i mitt hjerte var helt usannsynlig bra.
Seint lørdag kveld la vi i vei innover fra Spiterstulen med blytunge sekker, spesielt min trur jeg. Jeg tør ikke være minimalist i den vinterlige norske fjellheimen og tar med massevis av klær >>>
Lang kveldstur til Hovlandsfjell
- Date:
- 06.03.2013
- Characteristic:
- Ski trip
- Duration:
- 6:00h
- Distance:
- 36.5km
Jeg og Erling skulle egentlig til Breili, men løypa fra Røine var for hard og isete, pluss at en tur fra Kanada ville bli for lang. Da ble det heller Hovlandsfjell, og det var fine løyper helt til Nykjua. Derfra begynte hvitholka oppover, så det ble en typisk slitetur. Erling ville ikke ta samme vei ned pga føret, spesielt siden han bare hadde langrennski som ikke tåler like mye som mine fjellski. Derfor tok vi omveien om Indre Langvannet og Kluftetangene. Måtte vente endel på Erling i nedoverbakkene, og etterpå ble det slitsom staking og skøyting. Er faktisk ganske gåen i dag, men en minneverdig tur var det!
Årets marka på langs-tur fram og tilbake
- Date:
- 23.02.2013
- Characteristic:
- Ski trip
- Duration:
- 13:00h
- Distance:
- 65.0km
Slitetur pga sabotasjeføre. Trudde lenge i forveien at det skulle bli blåswixføre, men våkna til nullføre og snøvær. Kladdehelvete stor deler av turen oppover, men ganske fine forhold lengst nord i marka, kanskje pga høyda. På veien hjem degenererte det til gleppeføre med innslag av kladding. Men nå er min femte skikkelige Breilitur et faktum. Har væt mer på Breili enn som så, men når man bor i Drammen er det kun hjemmefra og tilbake som kvalifiserer til å bli kalt Breilitur. Pusten fortsatt prega av store høyder i Sør-Amerika, men det går framover.
En grusom hatbestigning av Volcan Copiapo
- Date:
- 25.01.2013
Ja denne turen var rett og slett grusom! Det var vel ikke jeg som var mest motivert heller, det var på mange måter en lettelse å slippe unna Ojos del Salado. Men det ble selvsagt vel mye latmannsliv ved kysten, og siden jeg (og vi alle) lengta hjem til et skikkelig fjelliv igjen så ville en bestigning av Volcan Copiapó føles som et skritt i riktig retning. Det hadde likevel vært deilig å slippe, for jeg hadde mine bange anelser som vanlig, og det med rette... Vi klarte å kjøre opp til snaut 4600 moh. Herfra bar det i rolig gange oppover og innover en av de små dalravinene opp mot flankene på denne relativt store vulkanen. Til tross for endel dager ved havnivå kjente jeg at denne høyden var plankekjøring. Kun pusten som var tung, men det hadde vi blitt vant til over tid. Sondre >>>
Aconcagua – skrekk, lidelse og triumf!
- Date:
- 29.12.2012
En aldeles utrolig trivelig stund på grassletta ved foten av Öræfajökull etter den vellykkede bestigningen av Hvannadalshnukur i midten av juni 2011 ble på en måte startskuddet for prosjekt Aconcagua. Øyvind og Sondre pratet i vei om kommende storprosjekter, noen halsbrekkende på grunn av bratte breer og utsatt klatring, andre på grunn av de store høydene. Etter en stund dreide praten inn på Sør-Amerikas høyeste fjell. "Du må bare bli med du også Øyvind!" Jeg husker ikke om det var Sondre eller Øyvind som sa det, men sistnevnte overbeviste meg om at akklimatisering ville bli tatt meget seriøst. "Her er det muligheter…" tenkte jeg. Dette fjellet hadde jeg så smått begynt å drømme om høsten 2006, kort etter en oppsigelse som både var en lettelse samtidig >>>
