Raudnipa (12.03.2014)

Strabasiøs tur til Raudnipa

Sjeldent fint vær i Bergen midt i denne uken, så jeg tenkte å benytte sjansen til å komme meg litt over tregrensen etter gammelt. Blinket meg ut Raudnipa i Samnanger som en topp jeg kunne rekke før det ble mørkt. Kjørte til Skulstad og var klar til start litt over fem. Jeg hadde beregnet ca halvannen time tur/retur og dermed være nede igjen omtrent når solen gikk ned kl halv syv. Første skudd for baugen fikk jeg når jeg skulle sette på GPS'en - den var dau som en sild. Jaja, terrenget skulle være temmelig oversiktlig så det var egentlig noe stort problem, men det ble enda litt viktigere å komme ned igjen før det ble mørkt.

Jeg satte i vei med friskt mot innover skogsveien mot det oppdemmede Holmavatnet og nøt det fine været. Men uten GPS bommet jeg fort på stien og havnet ute i noen sugende myrområder langs Holmavasselva. Allerede etter 15 minutter var pulsen høy og musklene begynt å surne. Og bedre ble det ikke når jeg nærmet meg Holmavatnet hvor det lå mer og mer snø i terrenget. Over 500 m lå det jevnt over halvmeteren med snø i alle groper og søkk i terrenget og med et skarelag på toppen som bare nesten holdt vekten min. Omtrent hvert tredje skritt trakket jeg gjennom til kneet og ble ikke akkurat noe mindre sliten av det. Men tiden gikk fort og jeg kunne ikke tillate meg noen pauser. Heldgvis dukket det opp noen fotspor i snøen når jeg nærmet meg en elvekrysning nede i et bratt skar, så jeg slapp å bruke tid på å lete etter et fornuftig sted å komme meg over.

Etter omtrent 55 minutter ramlet jeg ned på toppunktet med blodsmak i munnen. Til tross for forholdene hadde jeg klart å holde skjema sånn noenlunde. Flott utsikt fra toppen som ikke ble noe mindre vakker av den lave kveldssolen som lå like over horisonten. Raudnipa er et av de høyeste punktene på halsen til Bergenshalvøen og har flott utsyn mot både Samnangerfjorden og Sørfjorden på hver sin side. Etter noen minutter hadde jeg fått pusten såpass igjen at jeg kunne begynne å sjangle meg nedover igjen. Fulgte mine egne fotspor og ankom bilen bare fem minutter etter solnedgang. Lenge siden sist jeg har vært så sliten etter en så kort tur...

Et par mobilbilder: