Ser bare det man vil se (28.04.2025)  

Tenkte meg en rundtur her oppe, men innså for sent at jeg var på vei tilbake samme retningen.
Fulgte ruta som er anvist av andre her, og passer på å finne stien mot venstre 200 meter opp i lia. Et merkebånd akkurat her gjør det enkelt. Til venstre igjen i stikryss senere.
Men blir lurt et par hundre meter fra Røysa.
Gikk rett frem over et sva her, hvor det i ettertid viste seg at det var sti til høyre og. Det mest logiske er jo å gå stien rett frem, særlig når den mot høyre ikke er god å få øye på her på svaet. "Min" sti fortsetter dessuten med merkebånd i trærne, så man tror man er på rett vei.
Men stien blir gradvis borte etter et lite myrhøl, og jeg tar bratt opp til høyre mot toppen. Et stykke opp her møter jeg på en sti som jeg akkurat da tror kommer fra en annen kant. Akkurat der gjør den faktisk også det. Følger denne frem til toppunktet, kikker meg rundt og tar bilder av den flotte utsikten.

Tilbake følger jeg stien jeg traff på 50 meter fra toppen, for å ta en rundtur. Slår meg aldri at det faktisk er den jeg forlot lenger nede i sted. Kjenner meg ikke igjen før 200 m.o.h. og jeg skjønner etterpå at det er fordi jeg er sikker på at jeg følger en annen sti, og attpåtil en annen litt mer nordvestlig kurs. Når vi tror vi er et nytt sted er det alltid umulig å kjenne seg igjen før noe(n) gjør oss oppmerksom. I dette tilfelle var det en malplassert tønne i skogen som sa i fra.

Litt surt, men men. Det var nå Røysa som var målet med turen da.
Fine stier å gå her, i fint terreng, og ikke den urskogen, krattet eller "røysa" jeg så for meg.