Første bestigning ever ? (21.03.2025)  

© Geir Høistad

Sjokkert over at ingen hadde beskrevet denne toppen før så la jeg avgårde på stiløs ekspedisjon og fant både toppen og kanskje toppunktet.
Spørsmålet mitt etter denne oppdagelsen er om folk her trenger sti for å bestige den minste kolle ?
Forventet at denne ville være regelrett stygg på toppen siden ingen vil hit, men jeg fant ut både at den var ganske fin og den har vært besøkt før. Øståsen i hvert fall. To bålplasser her, en mot syd og en midt på øståsen.
For det er ikke sikkert noen har vært på den vestlige delen før, som er adskilt fra øst med en kløft. Her i kløfta er det vann og lett å skjønne at dette har vært en perfekt bygdeborg. Om enn noe bratt å komme til. Ikke hadde de trappa i hoppbakken en gang, da i folkevandringstida.
Norgeskart har markert et punkt på veståsen som høyest, og selv om altimeteret mitt ikke var enig finner jeg ingen grunn til å tro kartet har feil. Bare at stedet er 10 meter nord for der kartet sier, et punkt ut mot vestsiden med utsikt innover Repleveien og marka. Ser rett bort på veien til Solmyrås der den starter den bratte stigningen.
Bare fjell og litt mose på høyeste punkt, og nå er det markert med min nye signatur, en Pepsi-kork. For at det ikke skal bli mye miljøkriminalitet på meg fremover så må produsentene nå innovere bruskorker enda heftigere og lage dem av bambus eller noe annet naturvennlig.

Om selve turen, jeg gikk skrått opp fra parkeringen, opp trappene mellom de to småbakkene, og derfra skrått opp i sydlig retning der jeg kanskje ante et gammelt tråkk. Veldig greit å gå her.
Underveis dukker det opp masse stein fra gamle borgmurer, overgrodd av mose, og et skilt om "Bygdeborg fra folkevandringstiden".
I gammelt løv var det så vidt det gikk an å følge råket til toppen og de to bålplassene.
Den innerste bålplassen markerer det høyeste stedet på øståsen. Jeg tar meg ned herfra og over kløften, videre opp på veståsen og finner fort høyeste punkt.
Samme vei tilbake.