Brentås - toppmarkering (13.03.2025)  

© Geir Høistad

image:egeir_20250313_67d2d41856a08.jpg
Pippipene har i ukesvis feiret våren i det milde været, og lett snøfall i starten av denne uka har ikke fått dem til å ombestemme seg.
En kald natt til idag og sola skinner igjen. Med så lite snø i skauen, likevel litt nysnø, ble det fristende å ta en ny tur hit i det fine været.
Det ble en aldeles nydelig tur en torsdag formiddag, og ingen andre å se.

Tok denne turen i 2019, fra parkering Trommedalsveien. Forbi Hvitsteinstjern på østsiden og ved skilting Brentås opp sti gjennom skogen. Det går to stier opp her, den mot venstre er raskest, og den til høyre finest og slakest, men litt lenger målt til toppunktet.
Den gang returnerte jeg etter å ha tatt en selfie ved skilt BRENTÅS langs stien på toppen, og var ikke opptatt av å finne høyeste punkt.
Siden den gang er skiltet av en eller annen grunn borte, men jeg er klar for å finne det riktige toppunktet - og markere det hvis ingen har gjort det før.

Fra Voldsvegen brukte jeg max 20 minutters rask gange inn til toppen, som er godt skiltet til.
Vel oppe på flata ser man lett mot øst hvor omtrentelig høyeste punkt må være. Muligens ikke så lett å se etter at løvskogen tetter det til.
Følger stien 50 meter til, der tar det av en uskiltet men tydelig sti til høyre. Følg denne kanskje 150 meter til en liten sti går til høyre igjen og bort til en bålplass. Enda litt videre fra bålplassen er man raskt på det høyeste punktet. Det går også fint å skråne rett over i terrenget, som jeg gjorde på vei bort.
Det er ganske flatt her, og flere steder som roper etter å få statusen som høyeste punkt. En furu langs med stien får raskt den heder, men en tue åtte meter lenger øst kan være like høy ifølge mitt altimeter.
Det er uansett furua som blir markeringsstedet, og uten hverken skilt eller stein til varde så blir det litt miljøkriminalitet i stedet. Jeg tar av korken på drikkeflaska og skrur den inn i barken. Nå heter stedet PEPSI. Tre små pinner ved treets rot og, i tilfelle kork og bark skulle bli uvenner.

Til tross for det flate området er det grei utsikt mot åsene i øst, fra Vealøs til Fjerdingen. Et snaua hogstfelt nedenfor skaper litt utsikt. Et traktorspor kommer opp fra sydøst og frem til en plass som noen har døpt Malvin, bare 50 meter nedenfor Pepsi.
Tilbake igjen ved siste stidele ser jeg at videre nordover der er den raskeste veien ned til Hvitsteintjern. Den er imidlertid mye brattere og mer ulendt enn stien jeg gikk opp i 2019. Men litt nedover her, mens du ennå er i hogstområdet, får du den beste utsikten mot Skien.

Den fineste toppen i Solummarka, spør du meg, totalt sett. Også selv om det er et ganske flatt toppområde Men uten hogsten (og dermed utsikten mot øst) så spørs det...