Sausanking (16.10.2016)  

Da var det klar for den årlige sausankinga på Vassgård. Nytt av året var at alle oppmøtte (4) hadde radio! Vi hadde derfor en unik mulighet til å få til den gode samtalen.

At få hadde kondisjon har blitt tradisjon..

Storbonden hevdet å ha stålkontroll over hvor mange sauer han manglet og hvor de befant seg. GPS-sender på bjelle, lyt skjønne. Det viste seg at antallet faktisk var slående korrekt.

Vi startet av naturlige årsaker (se andre avsnitt..) rolig oppover fra Finnsetra. Ingen tegn etter sau, men en orrhane lettet rett ved oss. Gjeterhunden Turte trodde en stund at hun var fuglhund.

Vel oppe ved Setermannen ble sauene observert, ikke der de skulle være, men sau er sau og storbonden var fornøyd! Klok av skade fra tidligere år satte vi oss ned og spiste litt mat. Man vet aldri når man kan få tid til neste måltid. Turte benyttet anledningen til å sove.

© John Henrik Mork

Jeg ble sendt oppover og innover og havnet oppå Surndalsheia og mot Luten for å se der sauene egentlig skulle befinne seg. Der var det ingen. Men, de første sauene vi hadde sett hadde blitt til en hel flokk og plutselig var sankinga igang.

© John Henrik Mork

Turte ble satt i aksjon og gjorde jobben godt. Helt til hun på egenhånd tok med seg et lam og forsvant ned Vassgårddalen. Uten hund ble ansvaret større på oss andre, men turen gikk overraskende fint bortover Vassgårdheia og omsider ned til grinda. Den var tradisjonen tro lukket, spenningen var stor et øyeblikk. Men, det endte godt!

Vel nede på setra hadde vi med oss i overkant mange sauer og humøret var på topp på tross av en hund i minus. Vi hadde også gjort unna sankingen på rekordfart.

© John Henrik Mork

Historiens første track av sausanking på Vassgård: