Rundtur fra Krossbu (15.07.2012)  

Store Smørstabbtinden + noe ekstra

Jeg startet fra Krossbu rundt kl 10 på morgenen i halvfint vær. Dagens turmål - Store Smørstabbtinden var innhyllet i tåke, men det dempet ikke på motivasjonen. I rolig tempo trasket jeg opp stien mot leirbrean, og videre opp til Leirvatnet. Herifra gikk det bratt opp noen snøfonner, og opp i tåka før jeg etter en stund sto på ryggen opp mot dagens mål. Bakken virket overraskende lang i tåka, og jeg slet med å finne en god sti opp ura. Jeg endte opp med å gå mot venstre kant og følge den helt til toppen. Toppunktet var en flott plass, men etter en rask telefon hjem til bekymrede foreldre begynte jeg på nedstigningen. Dette gikk veldig greit, og kort tid etterpå stod jeg ved kanten av Storbrean. Etter å ha vurdert kreftene og tiden bestemte jeg meg for å få med toppene bort mot Loftet også, derfor bar det opp på Storbreatinden, og deretter videre til Veslbreatinden. Her ble det kun en kort rast før jeg beveget meg over Hurrbreatinden og ned eggen mot Bakarste Skagsnebb. Grei klyving noen plasser ut eggen, men et litt bratt punkt som jeg omgikk i venstre flanke. Etter å ha berørt toppvarden spaserte jeg videre ut mot Skagsnebb, men ble som antatt stoppet etter kort tid av noen store skrenter.
På vei tilbake eggen var det et flott lys over Hurrbreatinden.

Jeg tok meg en velfortjent hvil på Hurrbreatinden og spiste opp restene av matpakka før jeg fortsatte med varierende motivasjon mot Veslfjelltinden. Midt mellom de to toppene, ut mot stupet ned i Hurrbrean fant jeg restene av et reinsdyr som åpenbart hadde hatt en tøffere tur enn meg. Beina begynte å bli tunge rett før toppen på Veslfjelltinden, og det lille håpet om å få med Loftet på turen ble borte med vinden og snøværet som kom drivende inn.
Etter å ha fortært en snickers og nesten en hel melkesjokolade på toppen slepte jeg meg nedover steinura tilbake mot Krossbu. Omtrent 50 høydemeter nedenfor toppen blåste tåka bort og lot det nydelige kveldslyset bade Leirbrean og toppene rundt. Jeg fikk nå for første gang se toppen av Store Smørstabbtind - et imponerende syn!

Lenger nede i ura og etter et par snøfonner begynte kreftene å minke drastisk - matpakka hadde vært altfor liten! Det flotte lyset på toppene lysnet tilværelsen og formen ble bedre, nå tittet til og med Gjertvasstind opp i det fjerne.

Omtrent halvveis på returen møtte jeg på en flokk rypeunger med ei fortvila rypemor. Hun prøvde febrilsk å lokke meg vekk fra ungene som hadde fløyet i sikkerhet bak en bakketopp. Jeg tok noen bilder av den i dårlig lys før jeg tuslet den siste biten ned til teltet ved Krossbu. Aldri har jeg vært så glad for å komme inn i et trangt telt som jeg var da - etter 13 timer, 21 km og omtrent 1800 høydemeter.