Oksskolten (29.07.2019)

Dette ble en solotur for meg på vei sørover etter ferie nordpå. Det er jo med en viss spenning man kjører over 4 mil inn på fjellet, men sjeldent har jeg kjørt på bedre fjellvei! Halvparten var til og med asfaltert! Jeg valgte å ikke overnatte på hytta men leita litt etter en fin teltplass. Jeg ville helst ned mot vannet, men hadde ingen kunnskap om hvor det var bra å campe. Helt tilfeldig fant jeg Kjennsvassmoen, her er det nok mye lokale som camper, det var flere fine plasser med både bålplass og bord. Anbefales!
Morran etter kjørte jeg opp til parkeringa og la i vei opp lia etter stien. Fint å gå! Vel oppe på ryggen begynte spenninga for breen og stige. Når stegjerna var på satte jeg kurs tvers over breen slik mange beskrivelser foreslår. Alle bilder jeg har sett viser en veldig flat bre, noe som ikke helt stemmer. Etterhvert bø breen på mer og mer sprekker, ja store sprekker. Sprekker som er dødelige. Og når man går alene og har 8 - 10 ms bregufs, så må man ta dette med i beregningen. Jeg jumpet over en hel haug med sprekker inntil det ble for mye og for smale rygger. 50 cm rygg er for lite i den vinden. Jeg forsøkte å følge bilder jeg hadde sett ned til ei lita isbru ved utløpet av elva som et tidligere lag hadde benyttet. Men nei, det der tok jeg ikke sjansen på. Er den en plass en bre er direkte farlig så er det ved utløpet. Og et 10 meter fall ned i isvann fristet ikke. Så jeg måtte bite i det sure eple og traske opp igjen. Etter flere forsøk på å finne en snarvei så fant jeg ut at jeg måtte gå betraktelig mye høyere i breen og en hel del tilbake for å finne en trygg vei. Når det var gjort, klarte jeg å gå av breen for tidlig. Jeg fant ikke noen duganes vei over bergene, dermed var det på med stegjerna igjen og gå HELE veien ned i bunnen av breen. Heldigvis var det fremdeles is her. Den dagen denne er borte blir det langt verre å komme seg trygt i land! Mektig irritert over å ha sosa vekk enorme mengder med tid slo jeg en enkel konklusjon. Kjappeste vei over breen er å gå i en bue opp på breen også gå helt i bunnen ved elva på andre siden. På vei tilbake brukte jeg 15 minutter over breen... Og breutstyr, stegjern og øks anbefales. Sjeldent har jeg sett en så blå bre uten pjolteris. Og det er bratt ned til der du skal gå av breen. Så da vet du det.

Resten av turen var faktisk ganske lettgått. Snøflekken jeg benyttet meg av var ganske hard, så der og brukte jeg stegjern. Litt bratt og løst i siste del før toppen, men ingenting å bry seg om. Svært lite varder å se, det var litt overraskende når det er fylkestopp og NordNorges høyeste topp. Men egentlig ingen problemer med å navigere oppi der. Og turen er helt fri for klyving om det er en utfordring.