Flatafjellet (03.05.2014)

Med rufsevær i høgda bestemte jeg meg for en bedagelig fottur i lavlandet. Flatafjellet over Vangsnes var en topp som kvalifiserte til lavland og som jeg enda ikke hadde besøkt.

Jeg kjørte fra Sogndal og tok ferga fra Hella. Midtveis på fjorden fikk jeg lettere panikk da jeg tittet ut frontruten og så Vassdalsnipa i snøbyger over Vetlefjorden. Var jeg virkelig på vei til Balestrand?? Jeg konfererte snarest med en annen bilist som kunne berolige meg med at vi kjørte baklengs. Jeg ble straks beroliget av denne oppklaringen, men håpet at Vassdalsnipa ville vise seg i en noe mer vårlig pryd dagen etter. Planen var nemlig da å gå på ski dit, sammen med Sogndal Turlag.

Jeg kjørte til Feios, og så oppover mot Åfet. Planen var å kjøre veien til endes, og så følge stien mot Kallbakk. Derfra skulle det være grei skuring mot toppen. Men ved Åfet var det slutt på vanlig veistandard og en humpete grusveg fristet ikke. Jeg snakket med en kar som gikk forbi, og han anbefalte meg å bare gå rett opp skogen.
Hvorfor han derpå begynte å snakke om en viss kvinnelig skiskytter som hadde "pyntet" på navnet Åfet, vites ikke og jeg puttet det i "ting jeg ikke trenger å vite" skuffen...

Etter 1,1km på grusveien tok jeg rake vegen opp skogen. Først gjennom en fin og samarbeidsvillig bjørkeskog, så gjennom en noe mer obsternasig granskog. Oppe i skogbrynet lå snøen og ventet men den bar akkurat sånn passe. Det snødde lett og blåste litt men ellers var det greie forhold. Jeg nådde toppen ganske nøyaktig en time etter at jeg dro fra bilen. Det var ikke mye å se bak bygene som gikk her og der, men et glimt av Kongshaug fikk jeg i det minste.

Jeg tok samme veien ned og var tilbake 40 minutter senere.

© Arnt Flatmo