Vindfull dag mot Skøddetinden og Tverrfjellet (14.04.2014)

Tur til de ukjente traktene på Tyin

Listen over topper i Vang med 100m PF hadde nå stått en stund på stedet hvil pga mye drittvær den siste tiden. Det stod fremdeles en del topper der oppe i sørøstsiden som ikke hadde fått sitt besøk. Dette var det på tide og gjøre noe med. Været var ikke akkurat veldig bra i dag heller, men tur skulle det bli. Jeg satte i vei oppover mot Tenlefjorden, krysset dette og fortsatte videre oppover mot Vardhovdflænane. Rant så videre ned til Øvre Geitskinn og fortsatte oppover Ljøtebottane. Solen stakk innom av og til men det var kraftig vind. Føret var herlig med mye fokksnø over skavlene som man bare gled gjennom.

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

Planen i dag var og plukke med seg Tverrfjellet, Skøddetinden og Kljåkinnknippene Vest. Jeg skulle starte med Tverrfjellet og satte kursen mot denne, men da jeg var like øst for Ljøtebottegge tenkte jeg og heller starte med Skøddetinden. Da jeg startet på oppstigningen her begynte det og blåse skikkelig opp. Jeg hadde vinden i ryggen så jeg tenkte ikke så mye over det, men da jeg kom enda høyere ble det nokså heftig. Jeg holdt meg så vindt på beina. Vindmaske, votter og hette måtte på når jeg måtte skrå vest for Grensehøgde. Planen min om og gå øst for Grensehøgde droppet jeg momentant når vinden tok seg opp og jeg så hvor bratt det var på den siden. Da jeg stod ved Grensehøgde måtte jeg ta enda lenger mot vest da det var ganske bratt ned her også. Jeg begynte og tvile mer og mer på planen om Kljåkinnknippene Vest. Jeg kjempet meg bortover og satte skiene fra meg like nedenfor toppen av Skøddetinden. Jeg plantet dem hardt og langt ned (erfaringsmessig er dette lurt i slikt vær). Jeg gikk opp på toppen, tok i varden og for første gang på en fjelltopp var jeg faktisk bekymret for at kameraet skulle blåse ut av hendene på meg. Det ble et kjapt bilde før jeg pakket det ned igjen. Jeg ble likevel stående og beundre dette barske og høylytte kaoset. Fjellet var illsint nå. Jeg kom til og tenke tilbake på turen min til Fuglafjellet på bursdagen min. Da var det nesten en skremmende stillhet i fjellet. Nå bråket det og føyket helt nådeløst. Det er fasinerende hvor forskjellig forholdene er på fjellet.

© Endre Myrdal Olsen

Jeg gikk nå ned til skiene igjen og bestemte meg for og la Kljåkinnknippene Vest stå til en annen gang. I og med at vinden kom fra nordvest ville jeg få motvind på turen tilbake. Jeg ville likevel prøve meg på Tverrfjellet Vest. Jeg rant nedover mot vannet på høyde 1519 og startet oppstigningen. Det tok ikke lang tid oppover og vinden avtok litt. Jeg plantet igjen skiene godt ned like nedenfor toppen og gikk opp til fots. Jeg tok en liten matbit og drikkepause i en liten skråning nedenfor toppen hvor det var le. Jeg stakk ned til skiene igjen og skrådde nå ned til Svanedalen og tok meg opp i skaret på sørsiden av Mardalsegge. Jeg gikk nordvestover og kom etterhvert ut igjen på sporene mine ved Ljøtebottane. Nå var det bare og gli nedover før jeg gikk opp og over Vardhovdflænane og rant ned mot Tendlevatnet igjen. På Tenlefjorden hadde jeg lite smurning igjen på skiene og tok en hatløsning med og la det være. Var jo like ovenfor hytten uansett. Det ble en opplevelsesrik og noe utfordrende tur i all vinden.

GPS spor