Rondane Redemption (13.09.2025)  

Etter sommerens eventyrlige natterangling på Trolltinden, Storsmeden og Veslesmeden var det denne helgen duket for revansje med siste del av toppene. Rondejenta var friskmeldt etter havariet i sommer og Rondvassbu hadde siste åpningshelg. Det måtte bli tur, dårlig værmelding eller ei. Syklet inn fredag kveld og etter en særdeles dårlig natts søvn på sovesal var det godt å stå opp i 0700 tiden og gjøre seg klar for tur. En fantastisk frokost og en kort båttur senere var vi klare for avmarsj 0930.

© Bård Holstad

© Bård Holstad

© Bård Holstad

På vei mot foten av Digerronden får vi en forsmak på hva som venter. Er det snø vi ser der oppe i skyene da?

© Bård Holstad

Allskens værtjenester var naturligvis saumfart de siste dagene før avreise, det var en del motstridende meldinger, så ved avtråkk trodde vi faktisk ikke det var særlig med snø. Der tok vi feil. Opp i skyene på vei mot Digerronden traff vi på snøen og den skulle vi få kose oss med i mange timer denne dagen. Det var ganske bløt snø, som i kombinasjon med løse steiner med mose gjorde fremdriften ganske så laber. Tidvis mye vind og veksling mellom regn, sludd og snø krydret også tilværelsen.

© Bård Holstad

© Bård Holstad

© Bård Holstad

Det gikk med ganske mye tid til navigasjon i tåkehavet. Ikke alltid lett å se ned på klokka med ruta, som krever at man er i bevegelse for å vise rett retning, samtidig som man hopper rundt på løse snødekte steiner. Særlig ned fra Høgronden var det mange hundre hm som gikk trått, men vi kom da ned i dalen til slutt.

© Bård Holstad

© Bård Holstad

Liten pit-stop med mat og lufting av tær nede ved elva før vi starten den lange, seige stigningen til Rondeslottet som vi nådde like etter solnedgang i 2030 tiden. Herfra og mot Vinjeronden hadde heldigvis snøen fått litt skare og var sånn sett mer til hjelp enn tidligere på turen. Vi hastet avgårde i kamp mot lyset og kom oss nesten ned alle høydemeterne før oppstigningen til Vinjeronden før vi måtte ta på oss hodelyktene. Ned fra Vinjeronden ble været ganske mye kjipere med mye vind og regn. Rett før vi skulle starte oppstigningen til Storronden gikk hodelykta til turkamerat Terje tom for strøm og herfra ble det en slags nødløsning med at jeg lyste ekstra og han brukte lommelykta på mobilen. Ikke ideelt i det voldsomme regnværet, noe begge telefonene våre ga uttrykk for i dagene i etterkant �

Utrolig vanskelig å navigere i mørket med regn og sterk vind. I ettertid var det lett å se at vi holdt for langt vest opp mot Storronden. Var et ordentlig geitehelvete og vi ble stadig stoppet av blokker og hyller og det ble mye fram og tilbake. Vi kom oss til slutt opp og var vel på toppen rett før midnatt.

© Bård Holstad

Vind og regn tiltok ytterligere på vei ned og navigasjonen ble tidvis vanskelig. Evig jakt på neste varde og T. Kalde og våte her, men det var så ille vær at det var aktuelt å stoppe og forsøke å få på seg mer klær. Kom oss til slutt ned til Rondvassbu og fikk kastet oss på et par sykler. Parkerte på Spranget 0300 og kom oss ned til middag på Circle K Otta rett før 0400.

© Bård Holstad

Utrolig deilig at vi stod i det og gjennomførte uten skader eller annet drama. Vanskelig å se for seg større kontraster mellom de to Rondane turene i sommer. Fine på hver sine måter, men må jo si det var hakket mer behagelig med shorts og t skjorte gjennom natten enn denne turen her.