Pyttegga, selveste dronningen av Møre & Romsdal med sine 1999, en meter for kort for å nå opp i toppsjiktet blant 2000 meterne. Toppen i seg selv er ukomplisert, men siden anmarsjen er neste 10 km hver vei, kan turen med fordel deles opp med en overnatting på Pyttbua, enten fra Zachariasdammen eller fra Tunga. Med tilholdssted i Romsdalen valgte jeg turen inn fra Tunga (Brøsteveien). Fulgte Dalen inn langsmed den flotte elva, imponerende stor etter gårsdagens regn og all snøen som har smeltet i fjellet i løpet av siste ukers rekordvarme. Beina kjentes lette og det var godt å gå igjen etter en hviledag dyppende i Lesjaskogsvatnet. Nøt en enkel sti, her var det bare å lange ut og la tankene fare. I motsetning til siste tur på Kleinegga.
Nådde Pyttbua etter 2t13min. Husker såvidt morene-landskapet fra 31 år tilbake, da vi bestemte oss for å ikke overnatte som planlagt men gå rett til bilen etter den lange turen fra Veltdalshytta.
Hadde bestilt noe jeg håpet var et tomannsrom på sikringsbua, den mindre hytta, da jeg husket den større hytta som gigantisk og litt ukoselig. En dansk dame og et belgisk/fransk norsktalende par hadde allerede ankommet. Måtte småjage den danske damen ut av køya mi.. hun var et litt surt stykke, så jeg konsentrerte meg om de fransk-norsktalende som bodde i Oslo.
Morgenen opprant med strålende vær. Alle er som alltid tidlig pån på slike hytter. Fin god sti opp til første knaus, passerte et følge på seks som skulle samme vei. Etter hvert ble landskapet slik det alltid er når man nærmer seg 2000 meter, - ur og snøfelt. Noen spredte varder og tråkk innimellom. Nydelig rygg mot toppen (som jeg ikke fulgte). Skjønte at dette er fjellet ligger på vannskille, og værskille. Her stanget skyene mot toppen, og det ble et blandet utsyn, tidvis som i en grå sekk og tidvis spektakulært med fjell og skyer i et dramatisk skiftende skue. Ned igjen tok jeg nytte av de lange snøfeltene. Både raskt & mykt for beina⭐️
Fristet med litt varm mat vel nede på hytta. Jeg tok meg tid til pasta carbonara og en laaang pause på terrassen. Så en ny generasjon tyskere ankomme, med barn som gikk løs på matlageret med gledeshyl. Grei, men litt langdrøy tur ned til bilen. Veldig fornøyd ��
Benutzerkommentare