Skåleberget, bålfyring og lav sol (18.12.2023)

Det var svært mildt i dag, og jeg tok mot til meg, og ville prøve å komme meg opp på Skåleberget med ski og kortfeller, og sitte litt i sola og fyre.
Det var som ventet tungt å tråkke opp i skogen. Jeg sank nedi til midt på leggen, og skituppen hadde en tendens til å kjøre seg innunder den vesle skaren som fantes. Dermed ble det et arbeid å få skiene opp på snøen for hvert steg. Passet på å holde farta og ikke minst pulsen nede, så morgendagen forhåpentligvis blir bra. Etter hvert kom jeg opp i sola, og det var bare å nyte dette.

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

En flaggspett holdt til like ved bålplassen min, og sørget for selskap. For første gang (tror jeg) sloknet bålet sammen med tennbriketten min. Skjønner ikke annet enn at jeg må ha fått hogd opp noe fuktig ved. Hadde nå bare to briketter igjen i sekken, og satset begge med en gang, sammen med noen skikkelige tørre fliser. Nå kom det, og da jeg seinere la på litt tyrigreiner, tok det skikkelig fyr.

Det var koselig å sitte slik i førjula, og bålet ga en illusjon om at sola varmet skikkelig, da de begge var rett foran meg. Bare å lukke øynene, og så kom vårfølelsen et øyeblikk.

Nedfarten ble en nedtur, bokstavelig talt: Innimellom skled skiene oppå skaren, og farten økte brått, for deretter å bråstoppe da skiene kjørte seg ned i dypsnøen. Redda meg to ganger fra tryn ved å gripe tak i trestammer underveis! Ønsket ikke å falle, da jeg var litt redd for å aktivere det lille kinket i korsryggen...Det gikk bra. En fin stund på tur i dag!