Spent på å se hvor godt stinettet var rundt den andre odalsmetropolen (Sand - tidligere turer etablerte at det var over all forventning ved Skarnes), sto jeg ved en skogsbilveg med litt hybrid utrustning. Hadde tatt høyde for en sykkeltopp på andre sida av dalføret, men fant etter hvert ut at det var viktigere å få tid til litt hjemlig vedlikehold.
Stien mot Lønnsåsen, først vest - øst med mye kriker og kroker, holdt det den lovte, så bortsett fra en legg som igjen stivna som lava i det intensitet og stigning satte inn, var dette en fin furutopptur.
Her skulle stien stoppe ihht forhåndsstudier, men i stedet hang det blå fliser i trea videre. En åpenbart nyetablert sti gikk i gunstig retning mot Knappåsen. Intuisjon tilsa at den tapte for mye høyde, men etter hvert dukka det opp stikryss hvor den fra før kartfesta stien kom inn. Ny topp, veldig vond legg.
Nå var planen å ta seg ned i dalen og satse på ny sti sørvestover mot Svartberget. Det slo til. Siste del av oppstigninga til dette gikk riktignok i stilaust terreng til en umarkert topp på ei høgstflate, men det var eneste del av turen der en måtte ut av stinettet.
Avslutninga gikk derimot ikke helt uten problemer. Her gikk jeg glipp av sti som skulle gå ned til Krattebøl og havna i hagan på et anna gardsbruk. Det er ikke slik turstier skal ende, så etter noe parkskog, kratt, kvisthaug og nytreska jorde var jeg i utkanten av tunet på Krattebøl og valgte å avslutte turen noen hundre meter videre, der jeg hadde parkert.
For folkeopplysning om den nye stien til Knappåsen - Track vedlagt.
Benutzerkommentare