Egotripp-dag. Drømmen var Corno Grande, men anstendig tidsbruk og avstand tilsa å finne noe nærmere Terracina.
Retning Roma, på regionalveger, etter hvert autostrada. Så ut mot nord på mindre veger, til passet der Lazio går over i Abruzzo. Monte Viglio må være ett av Romas nærmeste fjell av en viss betydning.
Opp- og sørover på fotturstier. Ganske svalt, og kjapt opp på nordtoppen. Her tok jeg en GPS-passhøydeavstand, for å kontrollmåle den samme på veg tilbake. Jeg mangla godt topokart, utover grumsete OSM-basert bakgrunnskart på GPS'en, så jeg regna med at jeg måtte måle primærfaktor sjøl for å kunne få denne god- eller underkjent.
Så hovedtoppen. Den omkranser en brebotn fra ett eller flere istidsstadier, sammen med en Gendarme. Dis gjorde at utsikten bare viste litt av potensialet.
Retur, med ny kontrollmåling av nordtoppen, mye blomsterfotografering (vanvittig flora) og til slutt kryssing av vegen for å komme til tinder nord for passovergangen.
Her kom jeg til et alpinsenter som så noe fallert ut, men jeg holder det ikke umulig at det kan være drift fortsatt, i perioder med unntaksvinter. Rundt den lille Anticotentoen, til topps på Monte Cotento.
Benutzerkommentare