Hopen hyttebonanza (12.04.2019)

Start med hånda i døra på kulturhytta temmelig nøyaktig kl 00:00 den 12. April 2019. Meteorologene lovte finvær denne natten og utover dagen med et ruskevær som skulle komme på ettermiddagen. Derfor tidlig start. Ved start lettskyet ca -10C° og lett bris fra nord.
Ski med halvfeller og i sekken en stabel brødskiver, 1l vann, førstehjelpskit, ekstra klær, (Vindvotter, ullvotter, vindlue, buff, ulltrøye, ullsokker og tykk jakke) kart og kompass, liggeunderlag, Irridium satelittelefon, Garmin inreach explorer+, sjokolade samt kamera og en bunt knallskudd i jakkelomma. Rifla var også selvfølgelig med. I tillegg en ammoboks som ble tatt med opp på Bjørnsletta og gravd ned til senere på dagen. Inneholder 1l saft, 0,5l vann, 1 colaboks, 8 brødskiver samt en haug med sjokolade.
Sklir videre ned til Vesthytta ca 00:20 og skriver meg inn i boka (med feil dato). Triptelleren på mobilappen Strava viser sålangt 1,4km. Når jeg lukker hytta etter meg ser jeg at skyende har forandret seg. I fra så å si skyfritt ser jeg nå, bare en halv time etter start at tåka legger seg på Koller. Pokker!
Ca 01:00 står jeg på toppen av Kollerfjellet i tåka som kommer og går. Ser mot Johan Hjort at det er tett.
Og tett ble det. I tykktåka bort mot Johan Hjort blir jeg dratt litt for langt vest og havner litt ned mot Djupsalen før jeg innser hvor jeg er og finner veien videre opp til toppen av Johan Hjortfjellet ca kl 01:50. Røsker av halvfellene her.
Oppe på toppen av Johan Hjort er tåka tynnopp mot himmelen, men desto tykkere nedover mot Hermansenskaret. Jeg kommer under tåka på knappe 200moh. Herlig mentalt å slippe tåkehavet. Planen herfra var egentlig å gå over Småhumpen, men revurderer det når tåka ligger tykk på toppen. Så bortover mot flyplassen bærer det av sted på godt skiføre etter en runde med skismurning etter slitasjen ned til Hermansenskaret. Allerede på dette punktet har jeg trykket i meg 6 brødskiver, noe jeg utover dagen skal erfare at var en grunnleggende suksessfaktor. Ser at skydekket ligger ned på Blåfjell, men utrolig nok fortsatt ved godt mot. Oppe ved pkt 211 tetner det til og jeg inntar på ny en tilværelse i det hvite rom og freezing fog som legger seg på klærne og trynet.
På toppen av Blåfjell. Skimter kanten mot vest.
Ned til Beisarhytta går det effektivt. Jeg skal si meg fornøyd med skiføret denne natten. Og med lite vind er den samlede opplevelsen god, tross tåka. Ankommer Beisarhytta ca kl 04:10. Skriver meg inn i boka og tar en rast for det bærer videre. På Beisarhytta sier Strava at jeg har gått 25,8km sålangt.
Oppe nord på Blåfjell ser jeg ferske revespor som har gått i mine skispor som jeg la for under 1 time siden. Moro! Men ingen rev å se. Fra Beisarhytta gikk jeg på halvfeller igjen til toppen av Blåfjell. Derfra og til Thorkelsenskaret uten. Nede i Thorkelsenskaret bestemmer jeg meg for å gå over Småhumpen etter som at jeg gikk glipp av den på til andre veien. Tåkeskyene har løftet seg litt nå og ligger kun ned på selve toppunktet på Småhumpen. En rask nedtur derfra til Bjørnebo. Strava sier 40,0km på Bjørnebo. Nye brødskiver og hyttebokskriving. Klokka var ca 06:40. 6t og 40min etter start.
En tur bortom for å ta på Nordhytta/Russehytta måtte også til.
Så bar det opp Styggdalen. Det bratteste nederste stykket med skiene i hånda, men godt føre å tråkke seg opp til dalen slaker ut. Etter passerte 4 mil merket jeg første tegn på at lårene hadde vært på tur noen timer nå, men ellers frisk og rask. Oppe i tåka på høyden Johan Hjort og på toppen av Koller, men ellers smatt jeg under den med moderat sikt. Tok ikke denne veien turen oppom toppen på Johan Hjort, da dette ville blitt en liten omtur. Men toppen på Koller ble besøkt. Ca 8 minutter fra Koller til depotet mitt på Bjørnsletta i fokksnøen omtrent der den største bekkedalen starter på østsida. Klokka viste ca 08:15 og jeg tok en litt lengre pause med reorg av sekken med mat og drikke. Ble vell der ca i 20 minutter. Strava viste 49,3km.
Opp på Werenskiold hadde jeg gått mange tur på ski før denne, så det var bare ta på halvfellene igjen og følge egne spor til topps. Kurrant og fin oppfart jeg liker godt. Tåke på toppen. Av med fellene på toppen og fin bakke ned på Heniesalen til Bekkeskaret.
Fantastisk moro på ski ned Bekkeskaret pga ei naturlig kuleløype som hadde dannet seg etter små skred som hadde gått i fra skavelkanten oppe mot nord en vindfull dag tidligere. Så bar det i gamle utydlige skispor, mine egne for et par dager siden bort, først til Rudihytta.
Deretter bort til Sørhytta.
Klokka var ca 09:45 og tid for ny runde med hyttebokskriving og fôring. Sjokolade var på dette tidspunktet i ferd med å ta over menyen til fordel for brødskivene. Strava sa like under 60 km etter hva jeg husker. Til og med sola glimta så vidt til et par sekunder! Kroppen fortsatt uforskammet fin, og jeg tror mye av æren var et strengt spiseregime fra første stund. Med Brødskiver med brunost og peanøttsmør og vann til drikke fra start med en selvdisiplin med å ikke røre sjokoladen før godt uti turen for å unngå blodsukerfall for tidlig. Etter hvert tok sjokoladepålegg, saft og sjokolade over når det nærmet seg siste del av turen. Hadde på forehånd bestemt meg for å besøke alle hyttene, ruinene og buene som var på denne øya, så neste stopp måtte bli Skakkbu nord på Egsetstranda. Det er en god omkrok i og med at Krykkjeberget ikke var aktuelt metodemessig. Jeg skulle gå over fjellene, og da ville det blitt juks å ta strake veien til stasjonen forbi der.
Målet i forkant var å fullføre før trekaffen. Nå så jeg at det ikke var langt unna å rekke lunch. Selv om jeg skrinla det. Så bar det tilbake ca 2 km sørover i egne skispor til den nordligste bekkedalen som renner ut fra nede på flata på Heniesalen. Opp det skaret gikk jeg på ski hele veien, så så veldig bratt var det ikke.
Med en viss grad av slitne lår stå jeg igjen på toppen av Werenskioldfjellet og kunne glede meg til turen ned til siste endestopp.

Nilsebu måtte selvfølgelig besøkes før leg la hånda på dørhåndtaket på kulturhytta like før kl 11:45.

Stoppeklokka stoppa på 11 timer, 44 minutter og 47 sekunder. Godt over 3 timer raskere enn jeg hadde som mål. Uten å stresse en millimeter hadde nok det gode skiføret og godt smurte ski mye av æren for den tidsvinningen. Kun på stranda mellom Sørhytta og Skakkbu var det «tungt» skiføret med en viss grad av gjennomslag. Halvfellene ble brukt der lange motbakker sto for tur, men ble tatt av så fort det flatet ut. Tempoet var aldri noe ekstremt, men jevnt og trutt uten så mange stopp og pauser foruten hyttene. Ernæringen har jeg nevnt som en suksessfaktor. Været må sies at var godt foruten de par milene jeg vandret i tåka. Men lite vind er luksus på Hopen. Jeg var utrolig heldig med målingen av lengden, for i det jeg skulle trykke på stopp på loggføringen på mobilen slo den seg av pga lite strøm. Heldigvis forsvant ikke turen på tross av dette og jeg kunne stoppen turen og lagre den etter litt lagring. Den viste da 69,5km og ca 2600 høydemeter. Har vell aldri gått en så lang skitur på en dag før. Men på tross av det var jeg ikke ekstremt sliten. Oppskvær etter turen og på nattevakt utpå kvelden. Måtte bake knekkebrød for å holde meg våken til etter værmeldinga kl 01:03. Jeg valgte for øvrig å ikke ta med noen hunder på turen basert på erfaringene de foregående månedene med de hundene på stasjonen og konkluderte med at de ikke ville gi meg noe utbytte, men heller bli en sinkende faktor. Så det ble en real egotrip.
Kan vell trygt si at turen ble en suksess!

Jørgen Kalvå Flå
Hopen
26.04.19