Tenerife - Dag 7: Cruz Gala, Pico Verde og Ijada (21.11.2015)

Geschrieben von arntfla (Arnt Flatmo)

Karte
Besteigungen Cruz de Gala (1.343m) 21.11.2015
Montaña Ijada (1.172m) 21.11.2015
Pico Verde (1.312m) 21.11.2015

Vår nest siste dag på øya og vår siste mht. fotturer. Denne gang satte vi kursen til nordvest-siden av øya, og møtte Liv og Vidar i Santiago del Teide. Liv er en kollega av Anne og passer på Breheimen. Og siden Anne passer på Jostedalsbreen var det to riktige is-dronninger på tur...

Cruz de Gala

Dagens første tur
Dagens første tur

Vi gikk fra passet Puerto de Erjos (ca. 1100 moh) litt nord for Santiago del Teide og fulgte en anleggsvei helt til toppen. Siden det var installasjoner på toppen var det selvsagt også gjerde der, men selve topp-punktet lå rett utenfor gjerdet. Slik det SKAL være!

Kartene vekslet mellom å kalle toppen Cruz de Gala, Grande Gala og Montana Jala. Uansett var toppen den høyeste i denne regionen og det var en flott utsikt. Selvsagt dominerte Teide mesteparten av utsikten men slik skal det vel også være...

Pico Verde

Fra Cruz de Gala fulgte vi en bratt sti ned mot foten av Pico Verde. Dette er ikke en PF100 topp men den var fin for det. På toppen satt en tysker og noterte i en liten bok. Han virket forstyrret av fire nordmenn som virret omkring ham på det smale toppunktet.

Fra Pico Verde fulgte vi en sti som gikk nord for Cruz de Gala og som til slutt endte like ved toppen. Herfra fulgte vi veien ned igjen. Vi hadde en plan om å gå via Lake District (et ubetalelig kallenavn...) som skyldes et par vannpytter nede på et jorde. Men pga kald og sur vind + tåke fristet lunsj i Santiago del Teide mer...

Montaña Ijada

Det vil si, det ble ingen lunsj på meg. Før vi traff Liv og Vidar hadde Anne og jeg vært oppe i passet Degollada de Cherfe og her hadde jeg gått litt i retning Montaña Ijada. Da var det ikke tid for en fjelltur før fjellturen, men NÅ derimot...

Bilder fra tidligere på dagen:

Så da vi kom ned til Santiago del Teide forlot jeg de andre og satte kursen opp fjellsiden, på en sti merket til kors. Jeg HÅPET inderlig at denne stien ville gå helt opp til korset oppe på ryggen. Det gjorde den ikke.

Ruten min opp og ned Ijada
Ruten min opp og ned Ijada

Stien endte et lite stykke oppe i fjellsida, ved et lite bønnested ved navn Virgen de Lourdes. Hva skulle jeg gjøre nå? Gi opp toppen eller bane meg vei opp buskene til toppryggen? Jeg valgte selvsagt det siste og følte av en eller annen grunn at dette var helligbrøde. Jeg var jo synlig for hele byen og følte at alle stod å så på meg. Jeg hørte også en del rop. De hørte nok hjemme nede i picnic-området, men akkurat da var jeg sikker på at de var ment for meg. Da jeg endelig kom meg opp på ryggen holdt jeg meg på vestsiden slik at ingen så meg fra byen. Det var ikke lange biten bort til toppen og på HUK feiret jeg bestigningen med skikkelig dårlig samvittighet.

Jeg hadde NØDIG lyst til å gå ned samme vei, samtidig som jeg visste at det ikke var mulig å følge ryggen hele veien tilbake til Degollada de Cherfe - passet vi var i tidligere på dagen. Men det var den veien det bar. Da jeg kom til den stupbratte klippen på ryggen holdt jeg bare til høyre og snart var jeg nede på den enkle delen av ryggen. Jeg var litt småstressa i hodet pga oppstigningen. Det var sikkert privat grunn og alt det der. Jeg regnet nesten med å se Policia Local i passet, men der var det bare turister. Så jogget jeg ned til byen, langs bilveien, akkurat tidsnok til at de andre var ferdig med lunsjen. Her kunne jeg konstatere at pga. sola så var det ikke mulig å se noe som helst oppe i fjellsiden jeg gikk, og jeg humret over min egen paranoia.

TF-436

Så var det tid for dagens definitive høydepunkt - TF436.

Vi kjørte etter hverandre fra Santiago del Teide og til Buenaviste del Norte langs denne veien og vi var alle enige om at Trollstigen kunne bare gå og legge seg. Raskt kunne vi at å møte motgående trafikk på denne ultrasmale veien IKKE var trivielt, og det var FØR vi begynte å få minibusser mot oss. Det var en helt utrolig vei.

Etter at vi passerte Las Portelas ble veien en ANELSE bredere og da kom det selvsagt ordentlige turistbusser! De hadde laget en rundkjøring i Las Portelas - et knøttlite sted som klorte seg gast i fjellsiden - for at bussene skulle kunne snu.

Her hadde det vært mulighet for mange sinnsyke bilder, men jeg hadde nok med å kjøre og Anne glemte tid og sted fra sitt passasjersete - uten mulighet for å gjøre noe som helst med situasjonen...

Jeg pustet lettet ut da vi ankom Buenavista og vei med normal bredde. Vi satte nå kursen mot hotellet i Puerto de la Cruz og forberedte oss på avreise dagen etter. Det hadde vært en svært interessant uke i Tenerife. Kommer nok tilbake hit om ikke altfor lenge, men da med formål om å være et par dager på El Hiero. Vi mangler nå bare Hiero og Fuerteventura på Kanarøy-lista vår...

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.

Anzeige