Rundtur i Stryn (11.10.2015)  5

Geschrieben von myrlas (Lasse Myrhol)

Tourcharakter Bergtour
Karte
Besteigungen Hestefjellsnibba (1.303m) 11.10.2015
Holskarhornet (1.248m) 11.10.2015
Karifjellet (1.320m) 11.10.2015
Kragefjellet (1.400m) 11.10.2015
Fjella sett frå turløypa dagen i forveien. Frå venstre: Holskarhornet, Karifjellet (toppen ligg egentlig lenger bak), Sølvberget og Natakupen
Fjella sett frå turløypa dagen i forveien. Frå venstre: Holskarhornet, Karifjellet (toppen ligg egentlig lenger bak), Sølvberget og Natakupen

Var litt på etterskudd når det gjaldt årets mål om 10 topper på over 1000m, så brukte søndagen rett og slett til å fullføre det faste nyttårsforsettet.

Siden jeg var på hytta sammen med jentene mine, så måtte jeg komme meg av gårde så tidlig som mulig slik at jeg ikke brukte hele dagen på dette. Vekkerklokka ble satt på kl 05:45, noe som er brutalt en søndags morgen. Matlysten er aldri på topp så tidlig, men etter å ha tvunget i meg en brødskive eller to, smurt matpakke og fått på meg klærne var jeg klar. Det var het mørkt når jeg startet, og målet var å ha kommet et godt stykke opp i fjellet når solen stod opp. Dessverre sørget et skylag for å frarøve meg den opplevelsen, men det var uansett veldig fint fjellvær. Lite vind og frisk og klar høstluft. Det var relativt kjølig, og der var frost store deler av strekningen, så det var flere lags bekledning og lue også i de bratteste stigningene.

Da jeg startet var jeg usikker på om jeg skulle gå for tre eller fire topper. Jeg hadde jo ikke gått turen tidligere, så jeg fikk se det litt an. Når det viste seg at siste toppen var såpass overkommelig, og at det ikke utgjorde større omvei enn som så så gikk jeg for det alternativet. Fire topper medførte som nevnt at jeg var ferdig med årets målsetning om 10 nye topper på over 1000m. Totalt brukte jeg 5 timer på turen, og det var ikke noe brutalt tempo. Har en legg som ikke er 100% så det gikk tidvis trått i oppoverbakkene.

Alt i alt en kjempefin tur, og som vanlig så lager jeg en recap ved hjelp av bilder.

Turen kan anbefales på det varmeste som en type dagstur. Det er helt sikkert en kjempeflott tur på ski vinterstid også.

Ruta sett i Google Earth
Ruta sett i Google Earth
Bekmørkt ved oppstart Tonningsetra. Hodelykt påkrevd.
Bekmørkt ved oppstart Tonningsetra. Hodelykt påkrevd.
Etter hvert ser man at himmelen er i fed med å lysne litt opp. Her mot Stryn i transportetappen langs veien opp mot Holevatnet. Mobilen er ubrukelig som kamera i slike lysforhold...
Etter hvert ser man at himmelen er i fed med å lysne litt opp. Her mot Stryn i transportetappen langs veien opp mot Holevatnet. Mobilen er ubrukelig som kamera i slike lysforhold...
Ca 40 minutter etter oppstart er jeg ved Holevatnet. Da er det i ferd med å lysne og lykta er skrudd av.
Ca 40 minutter etter oppstart er jeg ved Holevatnet. Da er det i ferd med å lysne og lykta er skrudd av.
Jeg følger skiltingen mot Karifjellet til høyre for vannet. Skal man til Gulekoppen tar man til venstre hundre meter lenger nede. Den turen er også veldig fin, men den hadde jeg gjort før, så den utgikk denne dagen.
Jeg følger skiltingen mot Karifjellet til høyre for vannet. Skal man til Gulekoppen tar man til venstre hundre meter lenger nede. Den turen er også veldig fin, men den hadde jeg gjort før, så den utgikk denne dagen.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Jeg var blitt fortalt at der var en ullen sti, og jeg misten den relativt umiddelbart. For å nå min første topp så måtte jeg på ett eller annet vis komme meg opp på platået. En av mine svakheter er denne ihuga troen på at raskeste vei mellom A og B er rett fram, og derfor skråa jeg meg bortover skråningen. Planen var å entre platået så langt mot toppen (som vi ser til venstre) som mulig. Jeg traff på en sti etter hvert, og fulgte den litt oppover, men alt i alt så fungerte planen brukbart. Det kan jeg si for forholdene var veldig tørre og fine, og dermed var det lett å gå utenfor stien.
Men av og til kom der noen små utfordringer, som f.eks når jeg plutselig stod midt på toppen her. Da må man finne veien rundt.
Men av og til kom der noen små utfordringer, som f.eks når jeg plutselig stod midt på toppen her. Da må man finne veien rundt.
Et bilde som viser terrenget man stort sett befinner seg i. Artig å gå her.
Et bilde som viser terrenget man stort sett befinner seg i. Artig å gå her.
Temperaturen når man befinner seg på over 1000 moh så tidlig på dag var nok ikke mange gradene. Vannet hadde fortsatt is på seg.
Temperaturen når man befinner seg på over 1000 moh så tidlig på dag var nok ikke mange gradene. Vannet hadde fortsatt is på seg.
Dette bildet er fra toppen av Karifjellet. Rett frem ser man neste etappe som er Sølvberget, og her ser man at den siste toppen er en del høyere. På nordsiden her så går det bratt ned mot Natakupvatnet
Dette bildet er fra toppen av Karifjellet. Rett frem ser man neste etappe som er Sølvberget, og her ser man at den siste toppen er en del høyere. På nordsiden her så går det bratt ned mot Natakupvatnet
Ved sålen mellom Karifjellet og Sølvberget kom jeg over noen få merkelige hvite steiner som så ut som de var blitt plassert der som en dårlig spøk. De passet overhodet ikke inn. Artig fenomen.
Ved sålen mellom Karifjellet og Sølvberget kom jeg over noen få merkelige hvite steiner som så ut som de var blitt plassert der som en dårlig spøk. De passet overhodet ikke inn. Artig fenomen.
Skylaget sprekker litt opp og sola er i ferd med å lyse opp noen av de flotte toppene. Man ser den karakteristiske Hornindalsrokken midt i bildet.
Skylaget sprekker litt opp og sola er i ferd med å lyse opp noen av de flotte toppene. Man ser den karakteristiske Hornindalsrokken midt i bildet.
Steinur helt på toppen av Sølvberget.
Steinur helt på toppen av Sølvberget.
Topp 3 av 4. Sølvberget (1303moh). Her med utsikt mot den siste toppen, Natakupa (1400moh)
Topp 3 av 4. Sølvberget (1303moh). Her med utsikt mot den siste toppen, Natakupa (1400moh)
Et tilbakeblikk fra Sølvberget. Her ser man Karifjellet, så kan man skimte Holskarhornet lenger bak.
Et tilbakeblikk fra Sølvberget. Her ser man Karifjellet, så kan man skimte Holskarhornet lenger bak.
Panorama andre veien mot sør og Nordfjord. Vi ser skitrekket i Steindalen som var min returvei litt senere. Vi ser Skålatårnet til venstre i bildet og vi ser også skylaget smo sørger for at jeg ikke får sol...
Panorama andre veien mot sør og Nordfjord. Vi ser skitrekket i Steindalen som var min returvei litt senere. Vi ser Skålatårnet til venstre i bildet og vi ser også skylaget smo sørger for at jeg ikke får sol...
Nok et bilde i retning nord. Karifjellet til venstre i bildet.
Nok et bilde i retning nord. Karifjellet til venstre i bildet.
På vei opp til siste toppen ser man hvor bratt det er ned mot Natakupvatnet fra Sølvberget. Sikkert der det har fått navnet sitt, for alt jeg vet...
På vei opp til siste toppen ser man hvor bratt det er ned mot Natakupvatnet fra Sølvberget. Sikkert der det har fått navnet sitt, for alt jeg vet...
Siste toppen var en del brattere, og her måtte man være litt obs på veivalgene (fant ingen sti). Det gikk greit, men slurv kunne nok ha ført til at man måtte snu, og forsøke en ny vei opp en del steder.
Siste toppen var en del brattere, og her måtte man være litt obs på veivalgene (fant ingen sti). Det gikk greit, men slurv kunne nok ha ført til at man måtte snu, og forsøke en ny vei opp en del steder.
Utsikt ned mot Botnavatnet fra Natakupa. Ikke vanskelig å forstå hvordan det vannet har fått navnet sitt i alle fall.
Utsikt ned mot Botnavatnet fra Natakupa. Ikke vanskelig å forstå hvordan det vannet har fått navnet sitt i alle fall.
Nok et tilbakeblikk: Her ser vi alle toppene. Gulkoppen midt i bildet bakerst. Holskarhornet med sol på til høyre. Karifjellet og Sølvberget med litt snø på.
Nok et tilbakeblikk: Her ser vi alle toppene. Gulkoppen midt i bildet bakerst. Holskarhornet med sol på til høyre. Karifjellet og Sølvberget med litt snø på.
Fabelaktig utsikt fra denne toppen. Dette er på nordsiden av platået.
Fabelaktig utsikt fra denne toppen. Dette er på nordsiden av platået.
Jeg valgte å bare gå rett ned i retning skitrekket fra Natakupa. Det gikk greit, men det tinte litt opp og noen av partiene var litt glatte, så man måtte være litt forsiktig. Mye type mose på stein som ikke er optimalt underlag. Vi ser her de to siste toppene.
Jeg valgte å bare gå rett ned i retning skitrekket fra Natakupa. Det gikk greit, men det tinte litt opp og noen av partiene var litt glatte, så man måtte være litt forsiktig. Mye type mose på stein som ikke er optimalt underlag. Vi ser her de to siste toppene.
Veien ned igjen. Jeg kan skrive under på at det er langt artigere å renne ned her på ski...
Veien ned igjen. Jeg kan skrive under på at det er langt artigere å renne ned her på ski...
På vei ned rundløypa i retning Tonningsetra så får man sett den nitidige transportveien opp til Holevatnet i dagslys. Flott farger i fjellet på denne tiden av året som vi ser.
På vei ned rundløypa i retning Tonningsetra så får man sett den nitidige transportveien opp til Holevatnet i dagslys. Flott farger i fjellet på denne tiden av året som vi ser.
Målet var 5 timer, og det gikk som vi ser akkurat. Takk for turen!
Målet var 5 timer, og det gikk som vi ser akkurat. Takk for turen!

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.