Lodalskåpa - 2.082m

Einleitung

Lodalskåpa, eller «Vestlandsdronninga» som noen velger å kalle fjellet, er en av våre aller flotteste 2000-metertopper, frittliggende forholdsvis langt nordøst på Jostedalsbreen, fastlandseuropas største isbre. Opprinnelig ble Gottfried Bohr kredi­tert som førstebestiger allerede i juli 1820, men denne bestig­ningen er senere trukket i tvil og man tror ikke han kom lenger enn til Veslekåpa. Gabriel Rustøys tur sammen med to kamerater i 1844 regnes derfor som førstebestigningen.
Om sommeren er dette en bretur som forutsetter breutstyr og tilstrekkelig kunnskap og erfaring. De som ønsker det, kan bli med fører til toppen gjennom hele sommersesongen. På ettervinteren og våren er det ofte så mye snø at man relativt trygt kan på gå på ski til den siste bratte kneika uten tau og breutstyr, men man må alltid gjøre sine egne vurderinger.

Ankunft

Fra Bødalssætra

Fra Lovatnet i Stryn fører en bomvei opp Bødalen til Bødalseter (ikke brøytet om våren). Herfra følges sti innover dalen og fra Sætrevatnet opp ryggen mellom de to elvene som kommer ned fra venstre. Videre fortsetter stien bratt opp mot Brattebakken, en virkelig bratt kneik som fører opp til Bohrsbreen i ca. 1600 meters høyde. Her står det en stor varde som viser riktig nedgang, et praktisk landemerke, spesielt i dårlig sikt.
Fra brekanten skrår man en kilometer sørøst­over breen i retning Ståleskardet, og så bratt opp skråningen et stykke nord for det nevnte skaret. En mindre fortopp passeres før man kommer til Veslekåpa. Veslekåpa er en smal egg vel verdt et besøk i seg selv, men den kan også rundes i sørøstsiden. Deretter skrår man ned i retning skaret mot Lodalskåpa og ut på breen innunder fjellets vestflanke. Her i overgangen må man være ekstra påpasselig med tanke på bresprekker, som stedvis går parallelt med det som er naturlig gåretning.
Vest til nordvest for toppen er det et tydelig hakk med en liten pinakkel (Hanken) på venstre side som man tar sikte på, og rett før man når dette hakket, fø­rer en renneforma­sjon opp til høyre. Her gir man seg i kast med den bratteste delen av oppstig­ningen. Er det bart og tørt, er det grei klyving med løse steiner som den største faren, men så snart det ligger snø, melder behovet for isøks og eventuelt stegjern seg rimelig kjapt. Enkelte vil nok også føle et behov for tausikring, noe som neppe er et stort problem siden bre­tauet sannsynligvis er med likevel.

Fra Fåbergstølen

Dette er en svært lang dagstur, men fullt mulig for de som har denne siden av breen som utgangspunkt. Like ved broa der elva fra Fåbergstølsbreen kommer ned, går det sti oppover mot breen og videre langs denne et kort stykke, før den dreier bratt opp i fjellsida på venstre side av bekken som kommer ned fra tjernet på 1142 moh. Litt før man kommer opp til dette tjernet svinger man mer mot venstre og følger den markerte ryggen opp til brekanten på omlag 1450 moh.
Herfra fortsetter man innover breen, en­ten forbi eller over Brenibba og ned på breflata i retning Ståleskardet. Deretter opp på fjellryg­gen mot Veslekåpa litt øst for dette skaret.
Videre fra Veslekåpa som beskrevet fra Bødalseter.

Andre alternativer

Å gå Jostedalsbreen på langs i perioden april–juni, primært mai, er en klassisk skitur som har fått en enorm popularitet. Det er mange ulike steder å ta fatt på denne turen, men de fleste begynner i nord­øst, enten på Sota Sæter, i Erdalen eller øverst i Joste­dalen slik at de får med seg det beryktede brefallet Småttene. På en slik skitur er det vanlig å ta en av­stikker oppom Lodalskåpa.
De som ønsker litt større bretekniske utfordringer enn det turen fra Bødalsætra via Brattbakken byr på, kan gå opp den flotte Bødalsbreen.

Klatrevarianter

Østryggen

Turrapport av 500fjell (Sondre Kvambekk) som beskriver en vårtur opp østryggen:

• https://peakbook.org/tour/159780/S%C3%B8r%C3%B8stryggen+p%C3%A5+Lodalsk%C3%A5pa.html

Sørvestryggen

Ekstern lenke som beskriver en tur opp sørvestryggen:

• http://svedjeogfjell.blogspot.no/2011/07/alpin-extravagansa-pa-lodalskapa.html?m=1

Winter

Det er stort sett samme atkomstruter som benyttes på ski om våren, men opp mot Brattbakken er det mindre rasfarlig å følge ryggen på det slakeste et stykke opp mot Kåpevatnet, før man dreier til høyre i retning Brattbakken. Husk at terrenget er bratt og snømengdene tidvis veldig store, så ha alltid eventuell snøskredfare i bakhodet.

Når bekkene begynner å åpne seg, kan det være vel så gunstig å holde seg på venstre side av elva innover dalen og så skrå opp den tette bjørkelia i stedet for å følge traseen til sommerruta. Lenger oppe må uansett IKKE sommerruta følges pga. rasfare.

Tips und Diverses

Brenibba er en topp man ofte prøver å få med seg i samme slengen. Det er en drøy tur å kombinere disse, men gjerne noe mindre krevende i forbindelse med vårskiturer.

Ved Loenvatnet er det en flott men liten rasteplass like før avkjøringen til Bødalen. Dersom det er plass, er det et fint overnattingssted for de som har mulighet for å sove i bilen.

Bilder

• Bilder av Lodalskåpa fra fjelletibilder.no

Ausgangspunkte

• Bødalseter
• Fåbergstølen

Literatur und Referenzen

Norges Fjelltopper over 2000 meter. ISBN 9788299701358

Weitere Bilder

Tourberichte

• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   04.05.2024 - Lodalskåpa og Brenibba, geschrieben von Gunski
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   27.04.2024 - Vårskitur til Lodalskåpa, geschrieben von Loffen
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   30.05.2023 - Lodalskåpa og Brenibba, geschrieben von 500fjell
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   20.05.2023 - 71 nord - E08 Lodalskåpa, geschrieben von 500fjell
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   29.08.2022 - Lodalskåpa via sørøstryggen, geschrieben von 500fjell
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   19.07.2022 - Lodalskåpa og Brenibba, geschrieben von OleSvaren
• • 
  • 2
  • 
  • 
  • 
   16.05.2022 - Lodalskåpa og Brenibba, geschrieben von Movegen22
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   16.05.2022 - Lodalskåpa og Breinibba, geschrieben von raroa
• • 
  • 1
  • 
  • 
  • 
   16.05.2022 - Blink på kåpa og Brenibba, geschrieben von mariuskilli
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   16.05.2022 - Lodalskåpa og Brenibba, geschrieben von Olaeros