Hardhausen (09.09.2023)

Nydelig septemberhelg med rekordvarme - og lykke! Frihelg!
Pakka bilen i en fei etter jobb på fredag, og kjørte til Lyngsheia. Campa, laga middag, kikka på steinaldertv (bålet), pussa tenna, tente happylightsa i teltet (litt koselig med mørke høstkvelder og!) og krøyp nedi såvepåsen med ei god bok. Og maen. Og bikkjene.

Lørdag var det duket for tur, og planen var å bruke heile dagen på å tusle til Hardhausen og tilbake. Hadde lest nåken litt varierte turlogger, så var ikkje sikker på ka som møtte oss.
Men dette viste seg å vere ein nokså lettgått og trivelig tur. Me fulgte stien inn til landtunga som delte vatnet i to, gjekk øve denne, og bestemte oss for å gå rett opp og holde høyden. Det blei litt bratt, men ikkje vanskelig å finne veien, og i tillegg fant me mange store søte blåbær. Yam.
Utsikten åpenbarte seg og fort, så det var bare å nyte.

Når vi hadde kommet til ca 750 (fingen i lufta-gjetning) så holdt me høgda og fant veldig greit fram i lyngterreng. Bare ein hoggis denne gang...det var til gjengjeld jaffal mamma-generasjonen, muligens og bestemor. Men ingen tok nåke jafs av nåken, så då slapp me å sponse høstferien til dyrelegen. Det holdt med sommerferien liksom... sukk.

Liten luretopp rett før the grand finale, og liten bakke opp til sjølvaste Hardhausen. Her var det overraskende nok både varde og ein påle med ukjent historie.
Me fant et vindstille sted å nyte livet på, med utsikt til Lysefjorden og utøve heia.
Godt liv <3

10 kilometer i slikt terreng går fort, og på veg tilbake fant me til og med ein drøss med nødlinger som blei utbedra etter beste evne. Og siden me skulle bruke heile dagen på denne turen, så måtte det både bading og litt snooozing i lyng til. Rehab!