Gravdalstinden

Datum:

02.06.2003

Sammen med O.M.Fossli reiste jeg fra Skrautvål i retning Sognefjellet ved 21 tiden søndag kveld. Mens andre gikk til sengs før en ny arbeidsuke parkerte vi ved Fantesteinen, Sognefjellsveiens høyeste punkt, 1434 moh. Etter en del pakking og skifting var vi endelig klare til å ta fatt på den relativt greie oppstigningen til Smørstabbreen. En lang rekke advarsler mot breene i bl.a. Jotunheimen denne vinteren gjorde at vi valgte å gå et stykke til høyre for breen. Til tross for at et skylag var i ferd med å trekke innover Jotunheimen var det en herlig stemning, ikke spesielt kaldt, vindstille og overhodet ikke mørkt selv om klokka var nærmere halv ett. Stille var det heller ikke: Fjellrypene kurret på hverandre rundt om på de snøfrie haugene i den lyse sommernatta. Uansett hvor mye >>>

Falketind-Stølsnostind

Datum:

24.08.2002

August 2002 brakte med seg utrolig mye flott vær og selv om det ikke var planlagt noen fjelltur klarte vi ikke å sitte hjemme denne frilørdagen uten å reise på tur. Været var meldt bra og hvem visste når det igjen ville dukke opp en fridag med godvær? Vi bestemte oss dagen i forveien for å stå opp riktig tidlig slik at vi ikke ville komme for sent tilbake. Vi skulle tross alt pakke foran Danmarksferien vår etterpå og reise på søndagen. Kl. 03.00 ringte vekkerklokka. Halt svimeslåtte gikk det 20 minutter før vi kom oss på beina og litt over kl.4 satt vi i bilen på vei fra Fagernes til Tyin. Natten var vidunderlig. Ikke en sky på himmelen. Stjerner og en nesten full måne. Vinden glimret også med sitt fravær. Lite trafikk på denne tiden av døgnet gjorde kjøreturen til en >>>

Uranostindtraversen

Datum:

18.08.2002

Etter en lenge planlagt og mindre vellykket ferie i Hurrungane, følte jeg et stort behov for å få utrettet noe i det fine været som hadde ligget over sør Norge ganske lenge. Etter en rolig lørdag stilte jeg vekkerklokka på halv seks. Sekken var allerede pakket så det tok ikke lange tiden før jeg satt i bilen på vei mot Tyin. Været hadde jo sett så lovende ut kvelden i forveien. Det samme hadde alle værmeldingene gjort, men den gang ei: Disen lå tjukt og i Jotunheimen lå det attpåtil lave skyer rundt på de forskjellige toppene som hvite kladder. Jeg krysset fingerne og håpet en stigende sol ville få skyene til å forsvinne. Det var lite trafikk så tidlige på morgenen og det gikk forholdsvis fort. Veien fra Tyinholmen inn til Koldedalsvatnet var fikset litt på siden vi var >>>

Austanbotntinden S2

Datum:

13.08.2002

Tourcharakter:

Alpinklettern

Etter en ventedag på Fagernes med vedvarende regn og tåke skulle endelig årets Hurrunganeferie ta til. Vi var tre stykker som reiste fra Fagernes tidlig tirsdag morgen; Morten, Tor Erik og Anne Cathrine. Tunge skyer hang lavt over Tyin og senere langt ned i fjellsidene når vi kom til Årdal. Med andre ord en ikke alt for oppløftende start, men vi satset på at det skulle bli letter utover dagen. Vi kjørte veien mot Turtagrø til like forbi bommen (der man normalt parkerer ved bestigning av Store Austabotntind) og forsvant snart opp i en tåkesky. Vi holdt etterhvert noe mer mot høyre og kom ned i botnen nedenfor Austabotnbreen via et skard. Etter en god drikkepause ved noe vi antok var siste bekk før toppen bega vi oss opp en steinete rygg inntil vi befant oss på selve sydryggen. Vi >>>

Stølsmaradalstinden

Datum:

27.07.2002

Det var helg, været så ut til å bli bra og vi funderte på hva vi skulle finne på. Jeg og Julia hadde ikke vært på topptur sammen denne sommeren ennå, så vi ville gå på topptur, men hvor? Jeg hadde lenge hatt lyst til å gå innover mot Hurrungane fra syd, og vi bestemte oss for å prøve på den litt bortgjemte Stølsmardalstinden. En av de lettere toppene i Hurrungane, men med en lang anmarsj, i alle fall på sommeren. Vi stod opp tidlig og kjørte i retning Årdal. Skyer befant seg imidlertid på alle mulige steder hvor meterologene hadde sagt at de ikke skulle være, og humøret sank noe. Mellom Årdal og Turtagrø går det bomvei, pengeinnkrevningen skjer på toppen slik at alle som skal på dagstur mindre enn halve veien slipper å betale. Det nøt vi godt av denne dagen. Vi parkerte >>>

Store Ringstinden

Datum:

17.05.2002

Vi hadde allerede spikret vårskitur denne helga en god stund og forventningene ble ikke akkurat mindre da metereologene klistret en stor sol på kartet over sydnorge. Vi var derfor litt skuffet da vi kjørte nordover Valdresflya med tunge skyer hengende nedover Tjørnholtind og Besshø. Nordover mot Vågå lysnet det imidlertid litt og i Lom skant sola. Her møtte vi broren min, Tor Erik, som kom ned fra Trondheim. Klokka var bare litt over 8, så vi hadde utnyttet morgenen ganske så godt. Det ble tid til en liten frokost i Lom før vi kjørte videre mot Sognefjellet. På Sognefjellet var så godt som alle skyer fordunstet og toppene var pudret med et godt lag nysnø. Bare i Hurrungane hang det igjen en god del tunge skyer. Vi satset imidlertid på at også disse skulle fordunste og kjørte >>>

Suletind

Datum:

24.03.2002

Etter en natt i teltet som ikke ble så kald som fryktet kom morgenlyset igjen sigende innover fjellet. Et raskt blikk ut av en åpen flik i teltduken gav følgende uønskede informasjon: Himmelen var dekket av skyer, og det så langt mindre lyst ut enn kvelden før. En fraværende sol gjør at man får utrolig god tid i soveposen om morgenen, men omsider etter et par timer med somling i teltet og pakking av utstyr var vi klare for en ny dag på tur. Det beste av alt var sogar at skylaget i mellomtiden hadde begynt å fordunste. Som dagen før lot vi sekkene stå igjen ved Sulebu før vi fulgte kvisteløypa i lett terreng inn mot Suleskardet. Det var ganske mye folk som gikk innover her, helt ulikt gårsdagen da vi var helt alene det meste av dagen. Skiføret var fortsatt av den drømmeaktige >>>

Høgeloft

Datum:

23.03.2002

Dette året skulle vi til Tyskland i påsken, men avreise var ikke før onsdag og da værmeldingen var riktig så lovende var det ikke noe å lure på: Vi pakket sekkene og reiste til Filefjell. Vi var tidlig ute og kunne nyte morgensolen, naturen og roen nesten alene. Uten å vite om de flotte skiløypene som strekker seg fra Filefjell og inn til Sulebu valgte vi kursen etter mottoet: Rett luftlinje er det beste. Vi fikk en fin, noe tung tur (fulle sekker) men valgte en annen vei tilbake da vi senere oppdaget at det gikk firedoble, perfekt preparerte spor inn til Sulebu. Vel fremme ved Sulebu nøt vi en god pause i solveggen. På hytta var det lite liv, den første morgenfuglen var så vidt å se, ellers var det rolig. Den karakteristiske Suletinden (1780 moh) hadde vi sett allerede fra parkeringen, >>>

Mjølkedalstinden og Skarddalstinden

Datum:

20.07.2001

Vi hadde ordnet oss fri denne fredagen og var alt reist opp til Leirdalen i et tungt overskyet vær kvelden før. Vi våknet opp til et minst like trist vær fredag morgen, men fikk truet oss i gang med dagens gjøremål. Kulda gjorde frokosten til en rask forteelse, og skyene som hang tung nedover Skagsnebb og Jervfonn var ikke akkurat inspirerende for en lang topptur inn i hjertet av Jotunheimen. Vi pakket sammen teltet og kjørte opp til Leirvassbu og la i vei med en svært lett oppakning i retning Olavsbu. Det så ut til at vi hadde hellet med oss, og været ble stadig bedre. Kyrkja tittet snart frem fra skylaget, og Tverrbytthornet fulgte etter like etterpå. Etter en rolig stigning opp til Høgvaglbandet gikk det fort radig unna. Stien mot Olavsbu er utrolig flott lagt gjennom steinura >>>

Fannaråken

Datum:

11.05.2001