Archiv - Nach Datum

Archiv - Nach Aktivität

Archiv - Nach Geografie

Peakbookfreunde

bergtatt
bergtatt
HaraldH
HaraldH
Taxitheo
Taxitheo
Atomsilda
Atomsilda
Nils
Nils
alexw
alexw
Grindaplassen
Grindaplassen
siroho
siroho
SunnivaBM
SunnivaBM
GunnarK
GunnarK
nilshermann
nilshermann
ChristianTC
ChristianTC

Gesammelte Listen

Alle gesammelten Listen zeigen

Facebook

Monte Emilius

Datum:
12.08.1999

Den fjerde dagen i Italia bestemte vi oss for å bestige den karakteristiske Mt. Emilius 3557 moh som rager ca. 3000 meter over Aosta by. Vi kjørte opp til skisenteret og tokk stolheisen opp i drøyt 2000 meters høyde før vi fulgte merket sti innover. Det var en vakker liten dal med noen små tjern og forrevne nakne fjellrygger. Som over alt i dette området var breene langt mindre enn inntegnet på kartene, og de små breene som var tegnet inn her eksisterte knapt lenger. Været som hadde vært fint tidligere på dagen begynte å forandre seg og vi var engstelige for at det kunne bli tordenvær. Noen steder var det litt småklyving, men stort sett var det greit å gå hele veien opp. Det største problemet var været. Luften ble mer og mer elektrisk. Isøksene begynte å knitre, mens >>>

Karte    

Gran Paradiso

Datum:
10.08.1999

I august 1999 skulle jeg for første gang på fotturferie utenfor Norge og var naturlig nok ganske spent. Alpene var målet, men hvor i alpene hadde jeg ingen anelse om siden jeg ikke var kjent der. Noe tilfeldig falt valget på Aosta regionen i nordvest Italia. Mest fordi jeg hadde et ønske om å bestige en 4000 meters topp og Gran Paradiso (4061 moh) som ligger i området skulle etter sigende være blant de enklere 4000 meters toppene i alpene. Sammen med min bror og en bekjent reiste jeg den lange veien med bil fra Norge. Vi forlot Larvik med ettermiddagsferga en Lørdag i august og ankom Fredrikshavn i Danmark sent om kvelden. Kun avbrutt av korte pauser kjørte vi på skift hele natten. Gjennom Tyskland var det ganske slitsomt – kraftig regn og stor trafikk gjorde kjøringen ytterst >>>

Karte    

Kvitskardtur

Datum:
10.07.1999

Etter å ha besteget Kvitskardstind alene (Morten) i tåke og kraftig snøvær, kom vi tilbake en uke senere. Det begynte bra med knallvær under båtturen på Gjende. Teltet ble slått opp på Gjendedeltaet, før gikk avgårde langs stien mot Torfinnsbu. Det var kraftig vannføring og vann over alt, noe som gjorde det vanskelig å komme tørskodd over alle bekkene mellom Storåe og Vesleåe. Vel over passerte vi en flokk kuer før vi begynte den bratte oppstigningen mot Svartdalen. Ved det første snøflaket gravde vi ned ferskmaten vår, så den skulle holde seg i solsteika. Oppe på munningen av Svartdalen ut mot Gjende begynte det å skye på. Vi bestemte oss først for å holde vestsiden av dalen sydover, men fant raskt ut at det gikk fortere å følge stien. På bandet mellom det andre >>>

Karte    

Bomtur Galdhøpiggen

Datum:
08.07.1999

Etter å ha besteget Piggen i godvær sammen med utallige andre fotturister to ganger tidligere ville vi prøve noe nytt, nemlig å oppleve soloppgangen fra toppen, helst helt alene. Vi dro fra Fagernes ved 18 tiden en vanlig ukedag og satte kursen mot Spiterstulen. Vi begynte å gå ved 23 tiden og passerte noen teltere som gjorde seg klare til å ta kvelden. Værmeldingen var ganske lovende, men himmelen over oss så heller truende enn lovende ut. Vi hadde kjørt så langt at vi ville i alle fall ikke snu uten å prøve, så vi la optimistisk i vei.Galdhøpiggen Selv om det var tidlig i Juli, gjorde de tunge skyene det fort ganske mørkt, men en og annen luke med klar himmel gav oss hele tiden et optimistisk puff. Ved ett tiden begynte det å regne lett, og ved halv to tiden møtte (til vår >>>

Karte    

Leirungskampen

Datum:
02.07.1999

Gårsdagen hadde jeg tilbrakt på toppen av Kvitskardstind (2193 moh) i tett snøvær. Dagen i dag måtte bli en enklere tur siden jeg måtte gå med full oppakning fra Torfinnsdalen til Bygdin etterpå. Leirungskampen hadde jeg aldri vært på fær, men ofte hadde jeg sett på den og beundret formen fra Leirungsdalen. Været var betydelig bedre enn dagen før, og etterhvert som jeg vant høyde opp fra Svartdalsbandet ble utsikten stadig bedre. Spesielt utsikten rett nordover mot Vestre Leirungstind (2250 moh) var flott. Oppe på det flate platået trodde jeg først at jeg var på toppen, men jeg forstod etterhvert at det ikke var tilfelle. To oppstikkende topper lå etterhverandre videre bortover. Med en gang så det bratt og luftig ut å komme seg videre, men ved nærmere øyensyn viste det >>>

Karte    

Påske i Jotunheimnen

Datum:
01.04.1999

Påken 1999 hadde ikke begynt så bra, med regn selv i høyfjellet, men været snudde og ble etterhvert så bra som det overhode kan bli. Dagen før hadde jeg sammen med en bekjent gått fra Gjendebu til Spiterstulen over Vestre Memurubre og allerede da bestemte vi oss for å bestige Midtre Hellstugutind dagen etterpå hvis været ble bra nok. Fra Spiterstulen var det tungt klisterføre. Det var lite snø nede i Visdalen, men siden det var tidlig på morgenen sank vi i allefall ikke nedi. Ved kanten av Hellstugubreen tok jeg på fellene før vi tok fatt på den lange stigningen opp breen. Det var ikke en sky på himmelen, så godt som vindstille og alle toppene smilte til oss. Litt nedenfor overgangen mellom Hellstugubreen og Vestre Memurubre var det noen som hadde rigget seg til med en lavvuleir >>>

Karte    

Mugnetind

Datum:
07.11.1998

Som naturlig er når en bor i Valdres(?) har det blitt en del turer i området rundt Mugnetind både på ski og til fots. Første gang var en novemberdag i 1998. Været var nydelig, snøen hadde så langt vært ganske tilbakeholden så vi satset på at en fottur ville være ganske problemfritt. Vi parkerte bilen ved broa over Kalvedalsbekken i Rauddalen og begynte turen langsetter veien som var dekket av et tynt hvitt lag med snø. Toppen lyste hvit mot blå himmel og ble behørig fotografert. Vi regnet med at det ville være vanskelig å følge en eventuell sti på grunn av snøen, så vi gikk ganske rakt mot toppen fra Fleinsending (innsjø). Det var stedvis ekkelt å balansere på steiner dekket med et tynt, upålitelig lag snø, men med stor forsiktighet kom vi oss trygt oppover. Vi steingikk >>>

Karte    

Trollsteinkvelven

Datum:
19.09.1998

Det var en heller regnvåt septemberlørdag, men vi (broren min og jeg) hadde nå engang bestemt oss for fjelltur denne helga, og så ble det. Med parkeringsplassen ved nasjonalparkgrensa som utgangspunkt gikk vi inn i Trollsteinkvolven uten å se stort av de majestetiske omgivelsene. Merkede stier skal man lete lenge etter i Trollsteinkvolven, og det er i grunnen et av de mest bortgjemte og glemte områdene vi har Jotunheimen. Men det er en del gamle tråkk innover i dalen og det gikk relativt lett å komme seg opp til den østlige kanten av Grotbreen. Vi fulgte kanten av breen opp til sydsiden av den morsomme Grotbrehesten (2018 moh) som vi besteg etter å ha fortært nista. Her fikk vi oppleve skiftende vær i praksis, etter å hatt tåke og regn stort sett hele dagen, åpenbarte sola seg >>>

Karte    

Bukkeholstindtur

Datum:
10.08.1998

Det var en av disse ukene hvor det dårlige været aldri ville gi seg, men likevel startet vi hver dag optimistisk i håp om at det skulle lette. Denne dagen startet vi i duskregn fra teltet vårt langt nede i Visdalen og fulgte stien mot Leirvassbu. Målet vårt for dagen var Store Bukkeholstind. Elva klarte vi ikke å komme over før vi var nesten rett syd for sydøstre Bukkeholstind (2058 moh). En rekke småelver ble steingått før vi satte kursen nordover mot den sydøstre enden av Bukkeholsryggen. Været var stabilt dårlig og alt som var av fjell over 1900 moh var gjemt i en grå graut. Etter en svært kort stopp på Sydøstre Bukkeholstind fortsatte vi for ikke å få frosten i oss. I lett berg og dal bane gikke det bortetter ryggen, noen ganger tok vi også øvre deler av Bukkeholsbreen >>>

Karte    

Store Hellstugutinden

Datum:
25.07.1998

Det tegnet til å bli en strående dag i det vi morgengretne stakk hodene ut av teltet øverst i Visdalen. Sola skinte på toppene og det var ingen grunn til å ligge å dra seg lenger. Vi gikk inn Urdadalen uten noen konkrete planer, men bestemte oss relativt raskt for å prøve oss på Store Hellstugutinden fra sørsiden. Vi gikk inn forbi det andre tjernet i Urdadalen før vi begynte å skrå oppover i grov blokkmark. Et stykke oppe i siden kom vi til et slags basseng og noen morener tydet på at her hadde det ligget en bre før, men avsmelting har gjort at det bare er rester igjen. Vi krysset snøen og rigget oss til på noen varme steiner i 1900 meters høyde og nøt en lang rast i sola. Etterpå fortsatte vi opp den bratte steinura mot skaret (2141 moh) syd for toppen og videre opp sydryggen >>>

Karte