Archiv - Nach Datum

Archiv - Nach Aktivität

Archiv - Nach Geografie

Peakbookfreunde

dskjauff
dskjauff
oladohl
oladohl
Husomlykkjun
Husomlykkjun
heidim
heidim
SunnivaBM
SunnivaBM
jensbar
jensbar
geirclaussen
geirclaussen
lyngve
lyngve
siroho
siroho
oyvsor
oyvsor
AnneL
AnneL
Chris
Chris

Gesammelte Listen

Alle gesammelten Listen zeigen

Facebook

Loftet og Veslfjelltinden

Datum:
23.06.2004

Avreise fra Skrautvål kl 01.00 onsdag morgen. Hamrende regn på bilen over Valdresflye og et generelt truende skydekket. Yr og småregn ved Jotunheimen Fjellstue - avmarsj kl. 03:15 Hadde mest lyst til å legge meg å sove i lia opp fra vegen, så sliten og så trøtt. Møtte de første nysnøflekkene på ca. 1350 moh. Rundet det markerte fremsrpinge på vel 1600 moh på høgre side og måtte traske i stadig dypere nysnø på vei oppover. 05:00 traff solstråler meg, og fra 05:10 til ca. 05:30 "åpnet" Jotunheimen i morgensol seg. Alle toppene var skyfrie og det var stort sett blå himmel over alt. Så det ble noen bilder da ja. På vel 1900 moh var det minusgrader og nærmest blåvoks føre. Fikk litt vinterassoiasjoner. Innover i heimen var det et markant skille ved 16-1800 moh. Over: Hvitt. >>>

Karte    

Grindane

Datum:
20.05.2004

Etter en kjapp telefon til Kim og Trine på hytta i Valdres dro vi fire av gårde i retning Grindane Kr. Himmelfart. Etter et stykke på fjellvei opp fra Grindaheim, en vei som var i noe vårlig og dårlig forfatning, ruslet vi oppover Smådalsveien. Sola var fremme, men det var likevel surt og kaldt. En isnende vind blåste fra vest, og snøfnuggene dalte ned over oss. Det blei en fin tur, nesten høstlig med all den brune vegetasjonen og nysnøflekkene hist og her. Fra ca. 1400 moh begynte vinteren for alvor og gjøre seg gjeldende. I de værste fonnene lå nysnøen meterdyp og kulda var streng. I løpet av toppstøtet tok vannet på flaskene våre til å fryse. Grindane er en nydelig utsiktstopp. I dag ble vi snytt for det meste av utsikten siden nordvesten hadde pakket inn hele Jotunheimen i >>>

Karte    

Novemberskitur

Datum:
07.11.2003

Jeg hadde fri og været var meldt fint over tåken som lå klamt om Skrautvål denne morgenen, så jeg bestemte meg for en liten alenetur på ski til Valdresflya. Optimistisk tenkte jeg først på Kalvehøgdi, men planene ble litt modifisert etterhvert. Meldinger om 10 og 12 grader i høgfjellet og varmerekord i Tafjord skremte meg ikke. Skiene ble pakket og etter å ha levert Julia på jobb ved ellevetiden fortsatte turen mot Valdresflya Like ovenfor Heggenes var det nesten som å fly. Bilen suste i vel 80 gjennom tåka og i løpet av få sekunder var sollyset i øyene. Skarpt, vakkert og uvant. Blå himmel, ren og forlokkende. Først noen tåkedotter til siden, og snart alt sommen nedenfor. Nå var vi på "vingene", over tåkehavet på vei til fjells. Temperaturen ble stadig høyere. Frost i >>>

Karte    

Knalldag på Valdresflya

Datum:
26.10.2003

Vi forsov oss litt denne fine morgenen, men takket være tidsomstillingen så det ikke så ille ut på klokka da vi omsider kom oss avgårde. Det var litt ekstra som måtte finnes frem og ordnes siden dette var årets første skitur. Vi hadde pakket med oss en snøskuffe og kunne derfor i løpet av 10 minutter skuffe fri en fin parkeringsplass i den 30 cm dype snøen, rett nord for reingjerdene på Valdresflya. Himmelen var så godt som skyfri og temperaturen lå på noen få minusgrader, altså skikkelig blåvoksføre. Skisesongen kunne med andre ord ikke få en bedre start. Det var overraskende gode snøforhold innover Flya. Det meste var dekket av snø, og det var få steiner som laget signaturer på skiene våre. Det eneste som var litt ekkelt var at snøen hadde en litt ekkel og varierende >>>

Karte    

Besseggen Oktober

Datum:
15.10.2003

Etter å ha snudd på Veslefjell forrige søndag, ville jeg og Julia prøve oss igjen i dag. I motsetning til sist, hvor snøen begynte først rundt 1500 moh, lå den i dag allerede fra Gjendeosen og oppover. Et punktert bildekk ga turen en litt vel adrenalinaktig start. Jeg kom gjennom Båtskaret med mine 4 flunka nye piggdekk i godt og vel 80 og plutselig ut på glatta.. Normalt ikke noe problem på rettstrekket, men bilen skar noe sinnsykt ut til siden. Med frenetisk ratting klarte jeg og holde den rett mens vi kom oss litt ned i fart. Enden på visa ble reservehjulet, før vi fortsatte med 3xpigg og 1xslitt sommerdekk. Fra ca. 1500 moh bød snøen i dag på et slit. Stedvis knedypt, med en forrederisk skorpe som først måtte brekke før foten sank til bunns. Jeg hadde i tillegg glemt vottene, >>>

Karte    

Vassdalseggi

Datum:
27.09.2003

Regnet spruter kraftig mot frontruta mens vindusviskerne monotont feier vanndråpene til siden. Jeg og Pål sitter i bilen opp gjennom Telemark, på vei til Haukelifjell. Værmeldingen for helga er bra, men akkurat nå virker solskinn og klart vær fullstendig fjernt og urealistisk. Teltet slås opp på en gjennombløt gressflekk tett ved anleggsveien mellom Ståvatn og Godtholstjønn. Det er kaldt og forblåst, men himmelen gir tegn til bedring. Lørdagen renner opp med blå himmel. Når solstrålene omsider treffer teltduken blir det fart i gutta og litt før klokka ti rusler vi innover stien mot Holmevasshytta fra Haukeli. Det henger noen skyer igjen i nordvest, men ellers er det en nydelig høstdag. Sol, gnistrende blå himmel, gult gress, rød lyng og ikke minst frostrim. Ingen av oss hater >>>

Karte    

Skaget høst

Datum:
21.09.2003

Skaget, en for mange ukjent perle.. Ligger litt øst for Heggenes, avstikker fra riksvei 51 før man kommer til Beitostølen. Det er en ypperlig tur på vei til eller fra Jotunheimen. Bomveien tok oss inn til Storeskag og herfra er det en kort tur opp til toppen. Jeg og Julia delte oss litt under toppen. Julia gikk en bratt sti forholdsvis rett opp, mens jeg ville prøve å klyve litt rett opp flanken.. Steinene var litt for glatte til at det var moro, men jeg fant da en vei opp, litt mindre imponerende enn den jeg først så meg ut... På toppen blåste de friskt for å si det mildt, men utsikten var herlig.. Hemsedal, Valdres, Gausdal Vestfjell og Jotunheimen. Glittertind formelig glitret i solen med sin kritthvite topplue. Hundrevis av blå fjellvann blinket overalt. Altså Skaget har en >>>

Karte    

Storen mislykket forsøk

Datum:
12.09.2003

Sent fredagskveld, på vei ned til Årdal. Tåkeskyene henger tungt nedover de bratte fjellsidene. En snau time senere, opp mot Berdalsbandet overraskes vi av stjerneklar himmel hist og her. Dette får humøret oppover og selv den nidkjære bomvakta som sitter her etter kl. 22 en fredagskveld i september får ikke ødelagt humøret. Ned mot Turtagrø blir det bare bedre og bedre. Innen vi har fått opp teltet i Ringsdalen er det kun de høyeste toppene som fortsatt gjemmer seg i skyene. 05.50 ringer vekkerklokka (i ettertid ser jeg at det godt kunne vært en time eller to tidligere). Ute er det skyfritt og kaldt. Ingen grunn til å snu seg rundt i soveposen nå, her er det bare å sette i gang. Litt over halv syv begynner vi å gå. To drepende tunge sekker skal bæres fra snaut 1000 til 2405 >>>

Høgronden

Datum:
06.09.2003

Allerede på kjøreturen fra Skrautvål minnet fjellbjørkenes gulfargede blader oss om at høsten var i anmarsj. Første helga i september var her og værmeldingen var ikke mer enn sånn passe høstlig. Vi lot oss likevel ikke skremme, men pakket i stedet bilen og satte kursen mot Rondane, nærmere bestemt Døråldalen med Høgronden og Trolltinden (tidl. Sagtinden) som turmål. Etter 260 kilometer i bil lørdag formiddag kunne vi begynne å gå litt over tolv. En kraftig sydvestvind slo i mot oss og fikk øyne og neser til å renne allerede fra start ved Nedre Dørålseter. Et kort stykke gikk vi i feil retning mot brua over Atna, ei flott trebro over det krystallklare, grønnlige Rondvannet. På andre siden begynte stigningene brutalt, omlag 50 meter opp ei diger sandmorene, med den hviteste, >>>

Karte    

Aneto i Pyreneene

Datum:
29.08.2003

Pico de Aneto er med sine 3404 meter det høyeste fjellet i Pyreneene, fjellkeden som "deler" Frankrike og Spania med det underlige fjellandet Andorra midt inne i. Turmålet ble da også valgt fordi fjellet er det høyeste, ikke nødvendigvis det fineste. Været var det så som så med, men vi tok bussen kl 8 inn til veiens ende i ca. 1900 meters høyde i Valle de Benasque. Vi fikk høre vi var for sent ut og slikt alpe-bla bla bla, men ruslet oppover med holdningen, what comes comes, and what succeeds succeeds. Det var ikke mange andre på vei oppover, noe som overrakset oss siden vi ble fortalt av en som hadde vært på Galdhøpiggen at det trolig ville være flere folk her. Kanskje de hadde startet på fjellhytta Refugio Renclusa, ca. 2150 moh?? Vi passerte i alle fall snart hytta, en riktig >>>

Karte