Vassdalseggi (27.09.2003)  

Regnet spruter kraftig mot frontruta mens vindusviskerne monotont feier vanndråpene til siden. Jeg og Pål sitter i bilen opp gjennom Telemark, på vei til Haukelifjell. Værmeldingen for helga er bra, men akkurat nå virker solskinn og klart vær fullstendig fjernt og urealistisk.
Teltet slås opp på en gjennombløt gressflekk tett ved anleggsveien mellom Ståvatn og Godtholstjønn. Det er kaldt og forblåst, men himmelen gir tegn til bedring.

Lørdagen renner opp med blå himmel. Når solstrålene omsider treffer teltduken blir det fart i gutta og litt før klokka ti rusler vi innover stien mot Holmevasshytta fra Haukeli. Det henger noen skyer igjen i nordvest, men ellers er det en nydelig høstdag. Sol, gnistrende blå himmel, gult gress, rød lyng og ikke minst frostrim. Ingen av oss hater akkurat å ta bilder og det blir flere "kreative" stopp på vei innover. Vi har den steile nordøstveggen på Kistenutmassivet midt i mot, men Vassdalseggi kan vi ennå ikke se noe til. Det er stort sett snøfritt, men på de høyeste toppene over ca. 1500 meter kvitner det til.

I sørenden av Kjelavatnet sier vi farvel til DNT stien og roter oss opp gjennom noe ufordelaktig krattskog. Pål kommer litt på kant med en sleip stein og må ufrivillig smake litt på mosen og lyngen, men for øvrig forløper marsjen opp mot Lisledalselva uten dramatikk. Nå kan vi også se den østlige delen av Vassdalseggimassivet. Selve toppen ligger gjemt mye lenger mot vest og blir neppe å se før vi omtrent står ved varden. Det er en herlig stemning og vi bare går og koser oss. Kartet blir i sekken mens vi rusler på lykke og fromme. Over Lisledalselva har vi god nytte av gåstavene mine, som for øyeblikket tjenestegjør som vadestaver. Elva er overraskende sterk her nede.
Videre sikter vi oss inn på et markert skar til venstre før vi kommer inn i selve Lisledalen. Dette for at vi skal komme oss opp på selve Vassdalseggi så raskt som mulig. Opp skaret går det pent og pyntelig. Vann er frosset til is over alt her i skyggen og et skunds uoppmerksomhet er nok til å havne på ryggen med den aller beste utsikt opp mot den blå himmelen.

Innover Vassdalseggi gjør snøen seg mer og mer gjeldende og normalt kjempelette passasjer krever varsomhet nå. Det går spor i snøen og snart møter vi to som gikk fra parkeringsplassen like før oss. De har snudd uten å ha vært på toppen, så vi må snart brøyte våre egne spor. Med den blå himmelen og den lysende, friske nysnøen høyt over et høstfarget fjellandskap, er det ikke noe problem å komme i god stemning. Vakkert er en klisjé, men dette er vakkert!

Øst for Vassdalseggi er det tegnet inn noen breer på kartet, ikke større enn at vi regner med sprekkfrie snøfonner, men da vi passerer rett ovenfor den største får jeg meg en overraskelse. Selv denne lille fonna er full av sprekker, en ordentlig bre i miniatyr. Vi må over flere småtopper innover eggen før vi endelig nærmer oss toppen. En stor firkantet varde hviler på toppen. Et skikkelig praktmurverk uten mørtel. På toppen spiser vi, fotograferer, spiser litt til og fotograferer enda en hel del til. Begge to må selvfølgelig klatre opp på varden. Utsikten er ikke til å klage på. Kistenuten (1648 moh) som ligger på grensa mellom tre fylker, Rogaland, Hordaland og Telemark ligger et par kilometer i nord. En fin topp å ta i kombinasjon med Vassdalseggi, men kanskje helst om sommeren? Det er bratt opp fra Lisledalen. Folgefonna, Nupsfonn og Sandfloeggi ligger lenger mot nord og nordvest. I sør er det vidstrakte fjellområder innover i Rogaland som for meg er ukjent land. Gaustatoppen er et kjært landemerke i øst. Vi drar også kjensel på Hardangerjøkulen og Hallingskarvet mot nord.

Tilbake vil vi prøve en annen variant og setter kursen forholdsvis rett ned mot Lisledalen, men med hele nordflanken dekket av is blir det etterhvert noen utfordringer, men vi kommer oss helskinnet ned til Lisledalsvannet hvor vi legger inn en ettermiddagsrast. På himmelen har grå skyer fortrengt den mer ønskede blåfargen og temperaturen ligger ikke mye over null når sola er borte, så vi må videre.

Ved utgangen av Lisledalen svinger vi mer mot venstre og skrår bortover fjellsiden slik at vi kommer ned på stien omtrent ved Kisteelvi. En definitiv snarvei i forhold til den veien vi gikk opp. Vi har utført oppdraget og fått gjort det vi kom for, så vi bestemmer oss for å trekke nedover til lavlandet og hytta til Pål & co. i Kviteseid. Etter en imponerende rask (og rotete) pakking av leiren svipper vi bortom Haukeliseter for noe godt å drikke på før vi kjører videre.