Desembermagi på Skredahøi (02.12.2023)

Skredahøi

Oppgitt introduksjon
Endelig var det tid for årets vinterekspedisjon, en tradisjon som de siste årene har blitt lagt til nyttårshelgen. I år kunne vi imidlertid ikke vente på sesongens første 2000 metring. Værmeldingen lovet høytrykk, lite vind og høy nordlysfaktor. Vi var klare for eventyret og bestilte overnatting på Skredarlægret av Lesja Fjellstyre. Dessverre ble gleden kortvarig da Lesja Fjellstyre ringte og avlyste bookingen på grunn av villrein, noe som skuffet oss stort.

Kritikkverdig. To gamle setre er blitt fjernet, mens den lokale bussen til DNT passerer samme området flere ganger daglig. Samtidig opplever høyfjellshotellet økende trafikk med fulle busser som drar inn til Snøheim.

Det er ikke noe nytt at folk ferdes i fjellet. Det er bare helt absurd å nekte lokalbefolkningen å ferdes til lokale gjeterbuene og fjellstyrehytter, samtidig som DNT årlig transporterer over 7000 turister inn til Snøheim.

Snøheim ble gjenåpnet av DNT i 2012 etter å ha vært stengt i 54 år. I verneforskriftene for nasjonalparken sto det at Snøheim skulle rives og veien fjernes. Det motsatte skjedde, Snøheim ble igjen fyllt av turister og turisttraffikken er stadig økende. Samtidig rives gamle setersdøler og lokalbefolkningen nektes å bruke fjellstyrehyttene. Nok dobbelmoral og frustrasjon over manglende konsistens i forvaltningen av fjellområdet.

Etter en spennende jakt på overnattingsmuligheter dukket Mariplass seter opp på Airbnb. Dette innebar en lengre distanse men fortsatt på skuddhold til Skreddahøe. Det viste seg at jeg var tremenning med eieren av seteren. Bestefar ble involvert og ringte og skaffet all informasjon og rutebeskrivelse fra generasjonen over. Vi parkerte ved Turrhaugen og begav oss inn i skumringen, som gradvis ga etter for en stjerneklar himmel. En distanse på omtrent 6 km ledet oss til seteren på allerede opptråkka spor det meste av veien.

Over til turrapport
Resten av kvelden ble viet til å varme opp den gjennomkalde hytta, en tålmodighetsprøve med utetemperatur under -20 grader. Når varmen endelig spredte seg i hytten, var det på tide å legge ut på ekspedisjonen.

Vi startet tidlig lørdag morgen rundt klokken 08:00 og beveget oss oppover mot Grisunghøe. Mye snø og sportrakking oppover de første kneikene. Ragnhild var syk, og tanken om å snu meldte seg flere ganger. Men prinsippet var å fortsette litt til, og litt til, helt til vi var så nærme at det ikke var fornuftig å snu. Vi ble belønnet med en fantastisk soloppgang i skaret mellom Grisunghøe og Storhøi.

Vi krysset Grisungdalen før 1000 seige høydemeter opp til toppen. Toppen ble nådd en halvtime før solnedgang, til tross for at værmeldingen viste -27 grader, men heldigvis lite vind. Både Storstygge Svånnåtinden, Bruri, Larstiden og Snøhetta dukka opp på bikken. Fineste utsikten var mot Dovre hvor den lave solen ga gjenskinn over lavt skydekke som lå over bygda. Rondane var også fine fra denne vinkelen. Etter å ha foreviget øyeblikket med noen bilder, var det på tide å starte nedstigningen. Ingen spektakulær nedkjøring å skrive hjem om, men vi kom oss heldigvis ned før mørket senket seg.

Mørket senket seg raskt i Grisungdalen, men en krystallklar stjernehimmel med stjernebilder som Storebjørn lyste opp himmelen over Skredahøi. Vi fulgte de samme sporene og ventet så lenge som mulig med å ta på hodelykten. Til slutt ble frykten for å møte på moskus for stor, og lykten måtte på mens vi skled de siste kilometrene ned til hytta hvor det ble peiskos resten av kvelden.

En opplevelse for livet. Turer tidlig på vinteren skuffer aldri.

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

Startzeitpunkt	02.12.2023 08:19 (UTC+01:00)
Endzeitpunkt	02.12.2023 18:24 (UTC+01:00)
Gesamtzeit	10h 04min
Zeit in Bewegung	7h 53min
Pausenzeit	2h 11min
Gesamtschnitt	2,8km/h
Bewegungsschnitt	3,6km/h
Entfernung	28,3km
Höhenmeter	1.496m