Austre Rauddalstinden (09.07.2020)
Besteigungen | Austre Rauddalstinden (2.086m) | 09.07.2020 |
---|
Denne gangen var jeg heldig at Marit ville være med på tur. Vi har gått noen små fjellturer før, men aldri en stor fjelltur, men Marit er sprek så.
Vi kjørte om Lomen og hentet Marit, og så stoppet vi på det nye dokioskanlegget på Flya og tok en avstikker til Ridderspranget før vi kjørte til Lom.
Pappa sa han hadde glemt teltstengene, så det var litt krise. Vi dro til Europris og kjøpte et nytt telt. Etter en stund dro pappa sin vei for å sove et annet sted og jeg og Marit koste oss aleine på campingen og i Lom.
Morgenen etterpå kom pappa tilbake og vi pakket og reiste.
Fordi det er sånn asfaltering til Leirvassbu kunne vi bare kjøre på spesielle tidspunkter og kl. 11.30 kunne vi kjøre opp. De var litt forsinka med å åpne for oss, så vi begynte å gå først klokka 12.20. Med oss var også Grete og Hanne så vi var fem.
Det var ganske snart klart at det ikke hadde vært vits å ta med sykler som vi hadde snakket om. Det var masse snø hele veien. Vi gikk egentlig mye mer på snø enn på ikke snø hele denne dagen.
Man må gå ganske lenge før man får øye på toppen vi skulle på. Først så vi de andre Rauddalstindane som jeg var på i fjor, men da rakk jeg ikke den siste fordi veien hjem var nattestengt. Men til slutt kom vi inn i Simledalen og fikk se toppen vår. Det var ganske hvitt med nysnø på toppen.
Vi hadde pause ved elva på en fin plass. Det var ganske mye sol og egentlig varmere enn de metereologene hadde lovet. Etter alva blei det masse oppoverbakke i snøen og til slutt kom vi til en bre hvor vi tok på tau og sånn. Det var noen sprekker der.
Over breen var det nesten som vinter med tørr snø. Vi gikk opp til toppen. Det var litt klyving et sted. Pappa la ut et tau sånn at de som ville kunne holde seg. Det var litt glatt med snøen. Og snart var vi oppe. Vi fikk noen bittesmå øyeblikk med snø før det blei litt overskya.
Ned var det litt ekkelt å gå med den glatte snøen, men på breen var det bare gøy. Masse fort jogging og aking og snart kom vi til en plass hvor vi kunne spise en god pauseniste i sola.
Vi ville gå en annen vei tilbake via Høgvaglebreen. For å komme dit måtte vi ganske mye opp og det var litt løst. Så gikk vi breen og tilbake til Leirvassbu. Klokka halv ett var vi hjemme.
Nå er det bare ni topper igjen, men på grunn av dårlig vær og ferie, blir det lenge til neste 2000-tur, men jeg håper å bli ferdig 8. august.
Benutzerkommentare