Archiv - Nach Datum

Archiv - Nach Aktivität

Gesammelte Listen

Eldre og nyere broer i Rjoanddalen

Datum:
17.05.2003
Tourcharakter:
Wanderung
Tourlänge:
2:00h
Entfernung:
6,0km

Vi parkerte ved Rjoanddalen bom . Tur langs veien i Rjoanddalen med joggesko. Mye snø på veien. Vi kom oss nesten til Såtefossen før det ble for mye snø.

Karte    

Vindhellevegen, Sverrestigen og Borgund stavkyrkje

Datum:
01.05.2003

Tekst fra kulturminnesok.no Borgund stavkyrkje : "Borgund stavkirke, fra slutten av 1100-tallet, er en av de best bevarte stavkirkene i landet. På grunn av det karakteristiske utseendet, med tak over tak, sponkledning, svalgang, dragehoder og kors på mønekammene og takrytter med spir, har Borgund vært brukt som forbilde ved andre stavkirke-restaureringer. Koret har halvrund avslutning, apside, etter forbilde fra middelalderens steinkirker. Kirken har tre inngangsportaler, og særlig vestportalen er rikt utskåret. Klokkestøpulen utenfor kirken er også i stavkonstruksjon. Kirkerommet har stolpebåret opphøyd midtrom både over skip og kor. Den bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, har gitt opphavet til betegnelsen stavkirke. >>>

Karte    

Fossdalsskavlen fra Upsete

Datum:
18.03.2003
Tourcharakter:
Tourenskilauf
Tourlänge:
9:00h
Entfernung:
20,0km

Flott tur med Astrid fra Upsete opp Breidalen til Fossdalskavlen. Tog fra Ljosandbotn holdeplass til Upsete . Ingen andre mennesker å se i fjellet på denne flotte dagen, kun tre fjellryper. Matpause på ca. 1450 øst på Eilivseggen under en spesiell varde i form av en krum, sverdformet stein med rødt merke på toppen murt oppå en stor stein! 4 timer til toppen med pause. Flott utsikt sørover mot Skreppenuten , Vassfjøra , Skorafjellet og mot Hurrungane i nord. Vi var innom begge toppunktene - det vestlige treg-punktet og varden mot øst - på 1550 moh. Fine renn på godt føre ned i Hestabotn, derfra bløtere og tyngre føre.

Karte    

Sågneskollen

Datum:
25.12.2002

Julebesøk hos datter Liv i Hyllestad. Etter god julemat gikk Liv, Per-Magnar og Eirin (6 år) til Sogneskollen. Lite snø, men litt glatt og isete opp mot toppen. Skyet vær, men flott utsikt fra toppen.

Karte    

Gamle stølstufter i Vollbotten og Bjødnahiet i Vetlebotn

Datum:
17.09.2002
Tourcharakter:
Bergtour
Tourlänge:
6:00h
Entfernung:
12,0km

Tur i Vollbotten og Vetlebotn med turkamerat Helge S. Titland. Vi parkerte på Raundalen parkering Olsskavlen på Voll hvor det den gang var lovlig å sette fra seg bilen. Fulgte vei ned til broen over Raundalselven og sti videre mot stølene på NV-siden av Vollbottsvatnet. Nede på flatene og langs elven fra Vollbottsvatnet sør for Raundalselven kom vi til rester etter et lokalt, lite kraftverk som ble bygget i 1940 og et laftehus. Ved NV-enden av Vollbottsvatnet ligger det støler bl.a. for garden Voll. Stølene ble flyttet hit omkring år 1900. Tildigere lå stølen ved østsiden av vatnet. Den gang het de Fagerbotten seter. Nå omtales de gamle tuftene som "Innom vatnet stølen". Vi gikk langs nordsiden av Vollbottsvatnet og fant murene etter de gamle stølene på en grasslette mellom to elveløp på ØSØ-siden >>>

Karte    

Mjølfjellet nord - over Kyraberget mot Skredteigene

Datum:
22.08.2002
Tourcharakter:
Bergtour
Tourlänge:
4:00h
Entfernung:
8,0km

Mjølfjellets nordside ser ganske bratt og utilgjengelig til sett fra Raundalen. Vi hadde kjennskap til at elever fra Katteli i 1950-60-årene ved Mjølfjell Ungdomsherberge hadde brukt en rute opp nordsiden av fjellet og merket den med rødt. Astrid og jeg hadde lyst til å utforske om det var mulig å gå langs nordsiden av fjellet. Vi gikk over broen ved MUH som den gang var intakt og fortsatte oppover mot et gammelt skitrekk i NØ-skråningen på Mjølfjellet. Herfra gikk vi videre oppover og vestover langs det som kalles Kyraberget. Mellom 800 og 1000-koten er terrenget bratt, men absolutt mulig å gå i. Vi fant ingen sikre rødmerker. Sannsynligvids går ruten fra Katteli lenger mot øst. Oppunder et brattheng i Kyraberget fant vi en stor heller, men ingen indikasjoner på at denne var brukt av mennesker. Etterhvert >>>

Karte    

Austrått borg

Datum:
13.08.2002

Karte    

Gaulstad og Mokk gård

Datum:
10.08.2002

Besøk på Gaulstad og Mokk. Min 3-tippoldefar Iwer Simensen Moes (1746-1827, født i Kvikne i Østerdalen, utdannet seg som bergverksmann ved forskjellige gruver i Østerdalen. Han ble ansatt som overstiger ved Gaulstadgruvene i 1775. Stigeren var øverst på rangstigen blant gruvefolkene. Han hadde gruveteknisk ekspertise og var ansvarlig arbeidsleder. På denne turen besøkte vi Litl-Gaulstad der han bodde og gruvene i Gruvfjellet i Steinkjer .

Karte    

Langtur i Kaldavass-området

Datum:
03.08.2002
Tourcharakter:
Bergtour
Tourlänge:
12:00h
Entfernung:
27,0km

Langtur i Kaldavass-området med Helge S. Titland. Astrid kjørte oss til et stykke opp på Rallarvegen ved Hornemannsteigen. Vi gikk veien videre til Upsete og fortsatte opp Gangdalen der vi krysset elven over mot sørsiden ved øverste demning. Videre oppover på sørsiden av fossen til Gangdalen fangstgraver som vi har registrert tidligere. Mer info: Gangdalen - fangstgraver R99 15.8.1998 . Vi fortsatte vi mot Kaldavasshytta . Like SSV for denne fant vi en oppmuring og sannsynlig tuft mellom noen store steiner. Dette skriver seg sannsynligvis fra anleggstiden ved Kaldavatni omkring århundreskiftet da vassdraget ble regulert i forbindelse med bygging av Bergensbanen. Mer info: Kaldavatni -Tuft og oppmuring . Vi fortsatte sørover langs østsiden av Kaldavatni til eidet mellom 1297 og 1290-vatnet. Her hadde Jørn Lekve som har støl på Upsete fortalt oss at det skulle finnes en fangstgrav. Vi fant >>>

Karte    

Kvamshesten via Thomaskåra

Datum:
13.07.2002

Jeg hadde hørt om en alternativ og lite brukt rute opp langs den meget bratte sørvestsiden av Kvamshesten via et skar som kalles for Thomaskåra av folk i Bygstad. Turen ble gått 13. juli 2002 sammen med kjentmann Roy Båtevik fra Bygstad og min datter Liv Synnøve. Vi startet fra Bygstad kl 10 og gikk oppover i sørlig retning mot Kårstadstølen. Derfra dreide vi mot vest og fortsatte oppover forbi et innsøkk i fjellet som lokalt kalles for navlen (skjorten ligger over navlen - se foto!). Etter en litt bratt oppstigning kom vi opp til en bred hylle som vi fulgte videre vestover til kløften i fjellet som kalles Thomaskåra. Ofte ligger der en bratt snøfonn som kan være skummelt glatt, men forholdene denne dagen var uproblematisk. Vi kom oss greit opp Thomaskåra med lett klyveklatring >>>

Karte