Storrinden brodder (16.03.2023)

© Knut S. Andersen

Under 2VK var det et stort luftvernbatteri på Storrinden. Utdrag fra kulturminnesok.no Tungt marine luftvernbatteri Storrinden:
Batteriet var operativt høsten 1940 med 4 stk. 7,5 cm. norske luftvernkanoner (krigsbytte) som hovedskyts. Primæroppgaven var beskyttelse av luftrommet over Bergen, sekundert beskytning av sjø– og landmål. I 1942/43 ble batteriet omvæpnet til 4 stk. 7,5 cm. tyske luftvernskanoner, som trolig i 1944 ble skiftet ut med 4 stk. 10,5 cm. SKC/32 kanoner. Noe senere ble det montert skyteradar.
Veien opp til batteriet på Storrinden ble bygget av tyskerne. Siste delen av veien er bomvei, og bommen er plassert ved anleggets hovedammunisjonsmagasin. Etter ca. 800 meter kommer man til anlegget, med div. objekter spredd langs begge sider av veien.
Restene av batteriet finnes relativt konsentrert på toppen av Storrinden, med den ombygde (etterkrigs) kommandoplassen omgitt av fire kanonbrønner. Hovedmengden av den opprinnelige bygningsmassen ble revet tidlig på 2000-tallet, men en original brakke står igjen. Batteriet sto operativt også etter krigen, og ble overtatt av LVHV (Luftvern Heimevernet) i 1948.
I 1951 ble det bestemt at Flesland flyplass skulle bygges, og fungere både som sivil og militær flyplass. NATO sto for hoveddelen av byggekostnaden, og bygde også et større militært anlegg i tilknytning til flyplassen. Slik ble luftvernbatteriet igjen svært aktuelt, og LVHV fikk ansvaret for luftforsvaret av flyplassen. I 1953 ble to av batteriets opprinnelige 10,5 cm. kanoner flyttet til Befalskolen for Kystartilleriet på Hellen, og brukt som øvelsesmateriell. Deretter ble to av kanonbrønnene på Storrinden tilpasset 4,0 cm. L 60 Bofors luftvernskanoner. Disse, og andre våpen ble bemannet med spesialutdannende HV mannskaper.