Blåmyråsen (04.05.2024)

© Håkon Knappen

PF100-topp i Flesberg. Jeg kjørte til krysset ved Bjørkeset på Lyngdalsvegen og forlot bilen der.

Veien opp til toppen er grei fordi det er mulig å følge bilvei opp det meste av turen. Faktisk kan man kjøre bilen så langt opp at det gjenstår bare et par hundre meter av turen. Det var ikke aktuelt for meg, så jeg tok bilveien til fots. Da fikk jeg mulighet til å stoppe opp og se på Tekslehogget i nord ved flere anledninger. Sett sydfra er det et meget karakteristisk fjell.

Ved en hytte, nesten ved enden av veien, forlot jeg veien og tok skogen fatt det siste av turen. Det var en del snø her, så det ble litt gange på kryss og tvers for å unngå de verste snøfonnene.

Jeg hadde siktet meg inn på Blåmyra, og traff den i nordenden. Derfra var det bare en kneik opp til toppen, og kneika var heldigvis snøfri.

På toppen var det vanskelig å se hva som var det høyeste punktet, men en stålbolt i steingrunnen røpet det etter hvert.

Det var en del vegetasjon på toppen, så det var vanskelig å se hva som befant seg rundt omkring. Jeg måtte gå noen gode runder rundt på toppen for å finne diverse utsiktspunkt, men de dukket opp til slutt.
I øst var det godt utsyn over skogene i Sigdal, og bakenfor de lå Norefjell og noe jeg tror må være Vikerfjell.
I syd så jeg ned til Jonsknuten, og i vest lå Blefjell.

Ned igjen gikk jeg samme vei jeg kom opp.