Kanadaskogen (15.11.2017)

Kanadaskogen forbinder jeg mest med tilrettelagte turveier og et sted der folk lufter sine kjæledyr. Men det går også an å legge en tur slik at man for det meste unngår turveiene. Det er både skiltete og godt oppgåtte stier, samt noen mindre brukte. Og man kan prøve seg utenfor stiene også.

Nå skal jeg ikke påberope meg noe særlig med lokalkjennskap til området. Var der med speideren som guttunge, og har hatt noen få turer med ungene da de var små. Så jeg tok en planleggingsøkt og lastet inn posisjoner og laget en rute i GPS’en. Jeg har to sett med kart til den, et som er innkjøpt og et nedlastet gratiskart. Og de to kartsettene er ikke alltid like enige om hvor stien går. Kartene har stier som ikke finnes i terrenget. Og terrenget har selvfølgelig stier som ikke er i kartene. Automatisk ruteplanlegging har en setting som ikke er mulig å slå av, nemlig den som legger ruten utfor skrenter og stup når den mangler sammenhengende sti.

I Kanadaskogen med omegn er det ikke noe problem å ferdes på turveier uten kart. På hovedstiene hjelper skilting. Går man utenom hovedstiene, og ikke er godt kjent, bør man ha detaljkart eller GPS slik at man kommer dit man har tenkt seg. Og et kompass er greit for å se at man går i riktig retning. Men det skal godt gjøres å gå seg vill, man støter alltid på en skiltet sti eller en turvei.

Skog og kratt er der. Vått er det. Myrete er det. Sleipt og glatt der røtter går på kryss og tvers. Alt ligger til rette for å skitne til turklærene. Men det er mye positivt og. Dyreliv finnes. Idyller påtreffes. Og når man kommer opp på høydene, så finner man alltid fin utsikt i en eller annen retning.

Alt i alt: en vellykket lunsj i det fri og masse frisk luft.