Amund er plassert på buss til Leirvassbu, og jeg finner meg en returveg-topp. Griningsdalen har en egen fred over seg. Her burde en unne seg å sitte, sove, våkne, og ikke bare sanke i omgivelsene. En gang ...
En rovfugl kaster seg ut fra fjellsidene på sørsida og henger så stille at jeg lurer på om den er et merke på ei kraftlinje. Så stuper den. Jeg innbiller meg at en vandrefalk gjør det enda kjappere, så ikke veit jeg hva det var.
En liten topp en må like. Snau halvtime opp, drøyt kvarter ned, restitusjonsgange.
Benutzerkommentare