Hermannsdalstinden (27.06.2023)  

Endelig ble det tur til Hermannsdalstinden (1029 m) - høyeste fjell på Moskenesøya, lengst vest i Lofoten. Toppen er den eneste på øyen som stiger mer enn 1000 meter over havet. Helt siden jeg besøkte Lofoten for første gang i 2017 har jeg hatt lyst til å bestige fjellet en vakker sommerdag. Været var nydelig hele dagen, strålende sol fra skyfri himmel. Først på dagen var det en østlig bris, men denne avtok og ble svak. Temperaturen på toppen var rundt 17 grader i følge yr.no, og ved havnivå opptil 25 grader på det varmeste. En perfekt sommerdag å legge ut på en lang topptur til Hermannsdalstinden.

Turen til Hermannsdalstinden er en lang dagstur, og mange velger å legge inn en eller to overnattinger i fjellet, gjerne ved Munkebu DNT-hytte, når de skal bestige fjellet. Med dagslys og sol hele døgnet midtsommer, valgte jeg å bestige toppen som en dagstur. Ser på Peakbook at flere har gjort det samme. Det er to alternativer å bestige fjellet; enten tar man rutebåten fra Reine inn Kjerkefjorden til Vindstad, for så å be om en avstikker med båten til innerst i Forsfjorden, eller så er utgangspunkt Sørvågen - en lenger tur, men med bedre tilrettelagt sti hele veien. Jeg valgte sistnevnte alternativ for å være uavhengig av båten. Dessuten hadde vi i forrige uke vært ned båten inn Kjerkfjorden til Vindstad for tur til Bunesstranden og Helvetestinden.

Startet turen like etter kl. 8. Stille og rolig ved parkeringen, få folk tidlig på morgenen. Stien til Munkebu var god. Ett bratt parti over et svaberg var det lagt ut kjetting til støtte å holde seg i. Var fremme ved Munkebu etter 2 timer. Flott utsikt herfra til dagens turmål, Hermannsdalstinden. Videre går stien litt ned, for så å ta seg opp igjen, litt ned igjen, så opp og ned igjen. Ved nordøstenden av Krokvatnet (348 m) går stien under noen strømmaster, der noen holdt på med vedlikeholdsarbeid i dag. Jeg møtte ellers ingen andre som skulle til Hermannsdalstinden før på returen. Herfra gikk det kun oppover til toppen. Halvveis oppover var et nokså bratt, lengre parti der det var lagt ut kjetting som støtteapparat. De siste 100 høydemeterne til toppen var bratte. Godt det var delvis vardet opp her, for det er store steiner å klyve på. Selve toppunktet er luftig, med stup ned på flere sider. Ikke plass til mange personer her samtidig. Var heldig å ha toppen for meg selv denne nydelige junidagen. Varmt og deilig på toppen av Lofoten. Formidabel utsikt - wow! Noe av det bedre jeg har sett faktisk. Hermannsdalstinden er og blir en av mine favorittopper. Man føler virkelig at man er på taket av Lofoten, og har vid utsikt i alle retninger - hav på tre sider, Nordlandskysten i det fjerne i øst, Værøy og Røst langt ute i havgapet i syd, og mer enn 1000 høydemeter direkte ned i Norskehavet i vest. En flott opplevelse å stå på toppen her!

På returen tilbake møtte jeg på flere folk. Det var meget varmt, så nesten litt slitsomt å gå i solsteken. Noen som tok pause søkte faktisk skygge under store stener. Etter turen kjørte vi til Reine og fikk en nydelig fiskemiddag servert på restaurant. En fantastisk sommerdag!

Bilder

© alexw

Kart