Etter tur til Storknuken i Inderøy kjørte jeg til Malm og videre opp til Holden og demningen der hvor jeg parkerte; tenkte selvsagt bestigning av Sandvassheia som er
fhv kommunetopp i Verran. Etter å ha opplevd mye og dyp og våt snø på Kjerringklumpen dagen før, som attpåtil ligger lavere enn Sandvassheia, tok jeg med meg truger. Startet å gå oppå demningen, videre et kort stykke på kjerrevei før skilt viste vei mot ikke altfor tydelig sti/tråkk ut i terrenget. Veldig bløtt og vått, og snart felter med våt og råtten snø. Forsøkte i det lengste å styre unna snøfeltene, men noen måtte jeg over. Følgelig tungt og småstrabasiøst opp bratten før Kinnkjerrklumpen. Vel oppe på ryggen forandret det seg imidlertid til det bedre; stort sett lettgåtte snøbare rygger som kunne følger i vestlig retning. Kryssing av noen lengre snøfelter da det nærmet seg toppen, men av fast og fin kvalitet, så trugene forble medbrakt dødvekt. Vind av minst frisk bris styrke og skiftende skydekke med enkelte gløtt av sol, altså nokså bra turvær
God utsikt til fjellpartier jeg stort sett ikke kjente meg igjen i. Holdt en litt sørligere kurs på returen, bl.a. for å få med meg sekundærtoppen Kinnkjerrklumpen.
Varde Kinnkjerrklumpen med utsikt mot Holden-demningen
Vesentlig raskere ned enn opp den snø(slaps)/gjørme/vannsigdominerte nordøstflanken tilbake til bilen. Idet jeg gjorde meg i stand til å kjøre videre til overnatting i Verdal, begynte det å regne...
