Til Liafjellet med Sol (04.10.2025)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Denne dagen var det jeg og eldste datter som dro på tur sammen. Jeg hadde ikke vært på Liafjellet før, men eldste-sønnen, Dag, hadde fortalt at det var en fin og ikke så lang tur, og han hadde også nevnt at det gikk an å parkere på gamle-veien nedenfor Tøssesvingen, og stort sett følge Liafjellets vestrygg opp til topps. Det nevnte stedet der man kan parkere, er ikke synlig fra riksveien. Da riksveien ble utbedret tidlig på 2000-tallet, ble det anlagt en helt ny sving ca. 30 meter innenfor, og 8 høydemeter ovenfor den gamle Tøssesvingen, slik at veien ikke bare ble utbedret, men svingen også rettet ut en del. Den gamle veien ble imidlertid ikke fjernet, og hvis man tar til høyre like etter svingen (når man kommer kjørende i retning Sjøholt), så er det ikke så vanskelig å finne den gamle Tøssesvingen (se kart m/ GPS-tracking).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Den gamle Tøssesvingen er i dag i bruk som oppbevaringssted (antagelig av grunneiger), for der stod både høyballer og maskiner på rekke og rad. Vi parkerte bilen litt bortenfor alt dette, slik at den stod plassert slik at den umulig kunne komme i veien for noen, og så startet vi turen derfra. Det er vokst opp en hel del småskog mellom de to Tøssesvingene, så vi gjorde ikke noe forsøk på å ta oss rett opp på riksveien igjen. I stedet gikk vi tilbake ca. 150 meter i retning der vi hadde svingt ned, hvor der er bygget en undergang under riksvegen. Vi smatt gjennom denne, og fulgte en tredje vei, Solnørveien, tilbake gjennom Tøssesvingen (se tracking). Denne veien delte seg kort etter at vi var kommet gjennom svingen, og vi tok da av på en skogsveg som gikk skarpt opp til høyre. Denne skogsveien varte bare kanskje 200 meter, og gikk så over i en god sti, som fortsatte oppover langs fjellryggen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etter litt flatet så stien litt ut, og tok oss ikke så raskt opp i høyden som jeg hadde forventet. Ved Talleberg møtte vi stien som kommer opp fra Kleivane, ovenfor bygda Apalset. Et alternativ ville vært å gå opp derfra, men jeg vet ikke om det ville vært like lett å finne parkering for bilen der inne. De to stiene krysser hverandre på en måte, slik at vi i dette krysset kunne tatt til venstre. Vi fortsatte imidlertid på stien rett fram, og nå ble stigningen brattere og mer slik jeg hadde forventet da vi startet på turen. Når jeg i ettertid har studert kartet litt nøyere, ser jeg at stien vi lot være å ta inn på til venstre nede i Talleberg-krysset, nok ville ledet oss til topps den også; den går bare noe slakkere det første stykket, før de to stiene igjen møtes (ved ca. 330 m.o.h.), og fortsetter sammen som én sti videre opp til toppen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Da vi nærmet oss toppen, passerte vi en kommunikasjonsantenne av et eller annet slag (bilde #7). Den har et tele-symbol påmalt i gult oppad til venstre, men er helt tom å se til fra bra baksida, uten hverken elektronikk eller annet; så jeg tror det er en ren reflektor-antenne av et eller annet slag. Derfra var det ikke langt igjen til toppen. Vi tok litt bilder der oppe, for utsikten var ganske fin, og deretter gikk vi ned igjen samme vei som vi var kommet opp.

© Atle Solholm