Til Dyrdalstinden fra Pusken (28.09.2019)
| Startpunkt | Pusken (390m) |
|---|---|
| Endpunkt | Pusken (390m) |
| Tourcharakter | Bergtour |
| Tourlänge | 4h 05min |
| Entfernung | 9,8km |
| Höhenmeter | 3.018m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Dyrdalstinden (1.371m) | 28.09.2019 |
|---|
Det var fint vær denne dagen, og vi hadde lyst på en fjelltur, eldste sønnen og jeg, så vi satte oss i bilen og kjørte innover til Stordalen og Overøye, og parkerte like ved Pusken oppi dalen der. Turmålet for dagen var Dyrdalstinden. De første metrene av turen går gjennom hyttefeltet der, men så tok vi en sti langsmed en saueinnheining, og egentlig skulle det være bare å følge denne stien opp til topps. Imidlertid deler denne stien seg etter noen få hundre meter, akkurat et sted der man må krysse en liten bekk, og der klarte vi å rote oss inn på feil sti. Stien vi havnet på tok oss litt for langt ut til venstre, dvs. for langt vest, og så endte den egentlig uti småskogen, hvor den etterhvert forsvant ut i ingenting. Vi skjønte imidlertid at den riktige stien måtte ligge øst for oss, så vi la kursen nordøstover, og holdt denne kursen oppover gjennom småskogen til vi gikk frempå den riktige stien.
Stien var brei og fin, og lett og følge, og vi stusset litt på at vi hadde klart å gå feil lengre nede. Svaret på hvordan det hadde gått til, fikk vi imidlertid på vei ned igjen; det var det at vi hadde latt oss forvirre og lure fordi stien delte seg akkurat der den krysset en bekk og et gjørmehull, og så var det litt vrient å få øye på stien på andre sida av gjørmehullet, for den gærne stien lå nærmere og var mer iøyefallende. Stien vi nå var kommet tilbake på, fører egentlig opp i Dyrdalen, en hengedal mellom Dyrdalstinden og Trollvasstinden, hvor man finner noen fjellvatn, hvorav det største selvsagt heter Dyrdalsvatnet. Men like før man kommer ordentlig opp i Dyrdalen, deler stien seg i én sti til høyre, som fører opp i selve Dyrdalen, og én sti til venstre, som fører oppover fjellryggen opp til Dyrdalstinden. Oppover langs fjellryggen bar det, og straks var vi ute av småskogen. Utsikten var flott oppover her: Til høyre for hadde vi Fokhaugtinden, og til venstre for oss hadde vi Ørastolen, og når vi kom opp i høyden, fikk vi også Lauparen ute på venstre side.
Vi nådde toppen uten større viderverdigheter, satte oss ned og fikk i oss litt mat og drikke, og så begav vi oss på vei ned igjen. Været var som sagt strålende denne dagen, utsikten var fin, og der var fjelltopper på alle kanter. De fleste av dem har vi ennå ikke vært på, og sannsynligheten for at vi i fremtiden begir oss ut på nye turer i dette området er derfor ikke liten.
Benutzerkommentare