To topper i en smekk - flott utsikt! (20.04.2012)

Etter en natt i bilen like før avkjøringa til Haddal, for øvrig et lite pent sted å overnatte nær veien her, med biler som suste forbi på natta, fikk jeg i boligfeltet tips om å parkere like innved en snuplass, og velge stien opp Klungsdalen, for deretter å svinge opp søreggen til toppen av Blåtind. Parkerte her på en lomme

Fin rute opp sørvesteggen på Blåtind!
Herfra gikk det fin snøbar sti opp langs bekken i østlig retning – etter hvert sørøstlig og over bekken. Her overtok snøen, men skaren var fast og fin, og jeg kom meg enkelt opp på sørvesteggen på Blåtind. Her var det sommerføre og bratt opp på fjell, med litt enkel klyving noen steder (kunne unngås). Ruta opp anbefales herved!
En time etter starten fra bilen var jeg oppe, og for en utsikt: Godværet tillot Sunnmørsalpene badet i snø og sol, et syn for øyet! Jønshornet et stykke bort var lettest å identifisere.
Varde og bok på toppen.

© Ole-Petter Andersen

Stien opp Klungsdalen er ikke tegnet inn på kartene. Ingen merking eller varding opp eggen til Blåtind (!)

© Ole-Petter Andersen

Videre til Kongsvollen
Jeg ville ha med meg Kongsvollen også, og fortsatte ned de fine snøflatene mot nordvest, før jeg svingte nordøstover i retning Kongsvollen.

Snøen var perfekt å gå på foreløpig, men oppover Kongsvollens SV-rygg, valgte jeg bare partier. En time seinere sto jeg på toppen her, også med varde og bok. Bortsett fra utsikten mot Sunnmørsalpene, var det flott å se mot nordvest også, med eggen videre ned, og Melshornet som speilet seg i vannet i forkant.

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

Snøen skaper litt problemer for stivalg
Retur mot Hundelaupsvatnet i sørvest på snø gikk utmerket. I nordvestenden av dette vannet, fant jeg stikrysset, der man kommer opp fra Ringstaddalen i vest, og der det er skiltet enten mot Kongsvollen eller Blåtind.
Jeg slet nå med å følge stien ned i Ringstaddalen, fordi snøfonnene la harde og bratte i skyggen, og dekket stien. Det ble litt pes her, men jeg klarte å holde stien likevel, men fant ikke tråkket tilbake til boligfeltet nær der jeg hadde startet, og fulgte derfor stien helt ned til Ringstaddalen, og kom ut på veien her via noe som må kalles en avfallsplass. Men her kan man parkere og starte på sti, altså.

Så var det 15 min på asfalt tilbake til bilen, etter 3,5 t på tur.

Så tidlig på våren, med slike snøforhold, tror jeg denne ruta var svært gunstig: Opp snøbar søregg på Blåtind, og lett ned snøflanken og opp på Kongsvollen, med retur på snø også her. Unntaket var altså siste del av turen; her er det lettere å gå når snøen er helt borte.