Isklatring Mæhlumsfossen (05.02.2023)

Med Lars. Plan C etter at vi ikke var tidlig nok ute til å være først på Jukulkula, og heller ikke på Bjørndalsbekken. Veldig grei anmarsj, fint å følge skogen oppover på venstresida. Vi gikk inn i bekken litt før den bratna for å kjenne litt på isen. Men mer effektivt å gå på sida. Et dansk tremannstaulag var på standplass midt oppe i fossen da vi kom opp til innsteget. Vi startet oppover på siden av danskene, opp ca midt på fossen på det som så ut som den ferskeste isen. Så ikke så bratt ut fra under, men jeg ble ganske pumpa etter hvert. Ble mye hakking med øksene, slet litt med å stole på isen. Psyka ut og pumpa ut omtrent samtidig som jeg fikk en god kvadratmeter med is som delvis sprakk opp rundt øksa, så klippet meg direkte i skruen jeg akkurat hadde satt og hang litt på den. Rista litt løs og klatret de siste 3 meterne før isen flatet ut litt. Satte stand i tre på toppen, ble vel ca 50 meter totalt, 20 meter lett på slutten, men vil si ca WI4 på resten. Følger en letteste linje opp er det nok ikke mer enn WI3+ så det ut til.

Rapellerte ned og gjorde oss klare for en runde til. Danskene var i gang med runde to på høyre side av fossen, og plutselig hørte vi at det skjedde noe. Viste seg at han som ledet hadde fått såpass vondt i skuldra på led, at han hadde mistet taket i begge øksene og tok et lite ledfall. Han ble firt ned, og greide ikke å bevege armen. Vi kunne ikke se at den var ute av ledd, men kompisene hans tok han med ned og det ble vel en tur på legevakta. Vi hentet ned økser og skruer som ble hengende igjen og tok de med ned til bilen.