Strandtindan Sørtoppen

På midten av 80-tallet tok jeg med min eldste sønn (Håkon) og en nevø (Bjørnar Skjæran) for å gå hele rekken av topper fra Breitind i nord-vest til Strandtind. Det er tilsammen seks topper hvor de fem første er mellom 1000 m og 1100 m før selve Strandtinden på 1173 m. Jeg hadde tidligere vært på Strandtind via normalruta fra syd-øst. Men jeg hadde sett på vestryggen som en kanskje spennende oppgang.

© Oddvar Selnes

Vi startet fra Bratland og gikk opp til flyene inn mot Rismålvatnet. Her tok vi opp Omnan mot Breitind (1092 m). Utsikten herfra er fin såvel vestover som innover fjellene mot Svartisen som lå blinkende med sin mektige snøflate i sommersola. Mellom Breitind og neste topp (1020 m) var det den gang en fin pinakkel som lente seg utover nordøstsiden av ryggen, men den tror jeg nå er falt ned etter det jeg har kunnet observere med kikkert fra lavlandet.

Ned fra en av de midtre toppene, ble eggen såpass smal og bratt at guttene ville ha tausikring.

Videre gikk det greit fram til den nest siste toppen. Ned fra denne møtte vi ”cruxet” på ruta, en ca 10 m rapell. Jeg hadde ventet denne ut fra betraktninger av ryggen fra fjelltopper i sydvest, spesielt Nonstind. Håkon hadde lært rapell i speideren, mens Bjørnar ikke hadde vært borti dette før. Det var snakk om kroppsrapell da vi ikke hadde med rapellbrems. Det er kanskje litt sent å lære rapellering når en først er på tur, og Bjørnar syntes dette så litt komplisert ut og hadde motforestillinger mot å lene seg ut over stupet. Men som den idrettstype han er med sterke armer, benyttet han sin egen metode, tok tak i tauet og entret ned på armene. Dermed var problemet løst.

Vi var fortsatt spente på vest-eggen på Strandtinden. Men da vi kom dit viste den seg å være enklere enn antatt med noen få klyveopptak. Så sto vi da på Lurøy kommunes høyeste topp med en ganske formidabel utsikt ettersom den er den høyeste toppen av kystfjellene over en ganske lang strekning av Helgelandskysten.

Sydover ser en helt til Heilhornet i Bindal i en avstand av 155.4 km. Enda lengre sikt har en nordover hvor fjerneste synlige fjell er Fjordmannen nord på Austvågøya i Lofoten i en avstand av hele 229.6 km, en av de lengste siktelinjer en har i Norge. Det skal likevel være meget klar luft for å kunne se konturene mellom fjell og himmel over en så lang strekning.
Ned fra toppen fulgte vi normalveien ned til Kvannskardvatnene hvor vi fulgte nordbreddene. Siste trinnet ned til Vassvatnet går i ei bjørkeli.
Jeg husker ikke tidsforbruket, men det er en rimelig god dagstur.