Veslebotnskarvet & Bjørnbakknøse m/Erling - Hemsedal (26.06.2020)


Startpunkt Raudbekkstølen p-plass (871m)
Endpunkt Raudbekkstølen p-plass (871m)
Tourcharakter Bergtour
Tourlänge 9h 30min
Entfernung 21,8km
Höhenmeter 1.358m
GPS
Besteigungen Veslebotnskarvet (1.778m) 26.06.2020 16:15
Veslebotnskarvet Vest (1.776m) 26.06.2020 16:43
Nordvest for Bjørnbakknøse (1.699m) 26.06.2020 18:02
Bjørnbakknøse (1.705m) 26.06.2020 18:40
Besuche anderer PBE Raudbekkstølen p-plass (871m) 26.06.2020 12:09

Erling og jeg dro fra Drammen ved 7-tiden på morgenen. Foran oss hadde vi en kjøretur på 3-4 timer innen vi etter planen skulle parkere ved Raudbekkstølen. Ifølge veibeskrivelser på nettet (1881 og Google Maps) var raskeste rute etter Gol å kjøre opp riksvei 51 til Hallingen, og der ta av og fortsette på Golsfjellvegen. Videre forbi østenden på Tisleifjorden og inn på Tisleivegen. Deretter til sørenden på Storfjorden (Flyvatnet) hvor vi skulle fortsette inn på Panoramavegen over en demning.

Ved grensa mellom Nord-Aurdal og Vestre Slidre var det nok en bom, og på denne var det et lite infoskilt som sa at veien til Hemsedal over Flydammen var stengt! Det låt ikke bra, og etter litt googling ble vi temmelig sikre på at det var veien vi skulle kjøre. Så nære måtte vi skuffet innse at her ble det en lengre omvei. Vi droppet å betale i denne bommen for å sjekke om veien tilfeldigvis skulle være oppe. Så istedet ble det en omvei over Golsfjellet slik at vi kunne nå Raudbekkstølen via Lykkja. Om ikke annet ble vi ihvertfall bedre kjent i dette området denne formiddagen...

En time etter skjema kunne vi endelig parkere på den lille plassen rett ved Raudbekkstølen. Noe lemstre i kroppen veltet vi ut av bilen for å endelig gjøre oss klare for å bevege oss litt. Været var jo alle tiders og kunne ikke blitt bedre. Her ved stølen var det tilnærmet vindstille og nesten i overkant varmt. Helt greit det, for vi skulle jo etter hvert høyere til fjells.

Parkeringen ved Raudbekkstølen.
Parkeringen ved Raudbekkstølen.

Heldigvis hadde vi sti å følge første del av turen hvor vi skulle vandre opp gjennom bjørkeskogen. Helt i starten ved Raudbekkstølen, delte stien seg. På vei oppover valgte vi den til høyre ned mot en bekk. Her var det traktorvei et lite stykke, så en mindre sti nesten 300 meter innen vi kom inn på en mer tydelig sti på ca 930 meters høyde. Derfra hadde vi god sti oppover bjørkelia til vi nærmet oss Trolltjerne. Der måtte vi krysse elva Trolla, som vi hadde gått langs med det siste stykket. Den elva var stor, og ikke lett å komme over. Det slapp vi heldigvis å bekymre oss for nå på vei oppover, for det var lagt ut klopper over de to mest strie partiene av elva. På returen derimot skulle vi få en elvekryssing av det mer fuktige slaget...

En liten pause på stien mellom Raudbekkstølen og Trolltjerne. Fjellet i bakgrunnen og litt til høyre er Veslebotnskarvet (1778).
En liten pause på stien mellom Raudbekkstølen og Trolltjerne. Fjellet i bakgrunnen og litt til høyre er Veslebotnskarvet (1778).
Kryssing av elva Trolla litt nordøst for Trolltjerne.
Kryssing av elva Trolla litt nordøst for Trolltjerne.

Etter kryssingen av elva Trolla fortsatte stien over et flatere landskap med flere små tjern, og enda flere myrområder. Noen våtere partier her, men stien snodde seg stort sett unna myrene. I enkelte lesider lå det derimot igjen større snøfonner hvor vi måtte gjette hvor stien kom ut igjen på andre siden. Periodevis ble vi forfulgt av svermer med knott og andre insekter. I sånt landskap på denne tiden av året er det baksiden av medaljen når været er så praktfullt og vinden er fraværende.

Rett før vi nådde Lægeret slo vi oss ned på en høyde hvor det var en hytte under oppføring. Her var det på tide med lunsj før den mer seriøse oppstigningen tok til.

Lunsj på en liten kolle rett før Lægeret, som ses noe lengre bak. Oppe til høyre er østsiden på Veslebotnskarvet.
Lunsj på en liten kolle rett før Lægeret, som ses noe lengre bak. Oppe til høyre er østsiden på Veslebotnskarvet.

Fra lunsjplassen satt vi og planla den videre ferden. Direkteruta opp østflanken på Veslebotnskarvet så ut til å ha noen bratte snofonner. En mer behagelig oppstigning ville vi helt sikkert få ved å gå opp mot Lægernøse (1310) og så rusle oppover steinrøysa fra en mer nordøstlig retning. På kartet var det stiplet opp en sti til skaret vest for Lægernøse, og denne stien så vi i terrenget fra lunsjplassen vår.

Da matpausen var over ruslet vi bort til Lægeret og fortsatte over tunet der hvor stien skulle gå ifølge kartet. Vi gikk over et par bekker, men slet med å finne helt ut hvor stien fortsatte på andre siden av bekkene. Etter rundt 100 meter i lyngen og småkrattet kom vi etter hvert inn på riktig sti, og fulgte denne opp til skaret ved Lægernøse (1310).

Vi tok en liten rast på noen steiner i skaret før vi satte i gang med ura oppover mot dagens hovedmål. Nederst krysset vi først en større snøfonn, og så var det steinrøys videre. Jevn stigning nesten 300 høydemeter innen det ble noe slakere siste biten mot toppen på Veslebotnskarvet (1778).

Erling foran toppvarden på Veslebotnskarvet (1778). Fjellet i bakgrunnen og nærmest til høyre for toppvarden, er Skogshorn (1728).
Erling foran toppvarden på Veslebotnskarvet (1778). Fjellet i bakgrunnen og nærmest til høyre for toppvarden, er Skogshorn (1728).
Utsikt mot nord fra Veslebotnskarvet (1778). Bakerst i det fjerne og midt i bildet, ses Jotunheimen. Det flate fjellet til venstre er Ranastongi (1903).
Utsikt mot nord fra Veslebotnskarvet (1778). Bakerst i det fjerne og midt i bildet, ses Jotunheimen. Det flate fjellet til venstre er Ranastongi (1903).
På toppen av Veslebotnskarvet (1778). Litt lengre bak og midt i bildet, er vesttoppen, som kun er 2 meter lavere.
På toppen av Veslebotnskarvet (1778). Litt lengre bak og midt i bildet, er vesttoppen, som kun er 2 meter lavere.
På toppen av Veslebotnskarvet (1778). Bildet tatt østover.
På toppen av Veslebotnskarvet (1778). Bildet tatt østover.

Naturlig nok ble vi værende en liten stund på dagens høyeste topp. Utsikten var selvfølgelig vidstrakt og god i det flotte været. Vi så langt herfra, og forsøkte å sette navn på noe av det vi så av topper i det fjerne.

Temperaturen var merkbart lavere i denne høyden, og det var noe vind i tillegg. Og når sola i korte perioder ble borte, var det en smule kjølig med t-skjorte. Det bidro til at vi brøt opp noe tidligere enn planlagt og ruslet etter hvert bort til vesttoppen, som kun er 2 meter lavere enn hovedtoppen.

Erling på Veslebotnskarvet Vest (1776). Hovdetoppen på 1778 moh ses noen lengre bak.
Erling på Veslebotnskarvet Vest (1776). Hovdetoppen på 1778 moh ses noen lengre bak.

Vi fortsatte nå sørover. Planen var å ta med Bjørnbakknøse (1705) i tillegg, og underveis stikke oppom 1699-toppen.

Ved å legge opp ruta denne veien fikk vi utnyttet flere av de store snøfonnene som lå i lesidene mot sørøst og øst. Blant annet ned fra Veslebotnskarvet Vest (1776) kunne vi skli og slentre nedover en stor og lang fonn innen vi ble nødt til å vandre ut i ura. Det samme fikk vi muligheten til etter å ha vært på Nordvest for Bjørnbakknøse (1699), selv om fonna ned i søkket øst for denne toppen ikke var så fryktelig lang. Men alle meter spart på nedstigning i steinrøys er uansett kjærkomment.

Vi er kommet til skaret vest for Nordre Grunntjerne og ser tilbake mot Veslebotnskarvet (1778), som er nokså midt i bildet. Vesttoppen (1776) er til venstre.
Vi er kommet til skaret vest for Nordre Grunntjerne og ser tilbake mot Veslebotnskarvet (1778), som er nokså midt i bildet. Vesttoppen (1776) er til venstre.
På toppen Nordvest for Bjørnbakknøse (1699). Fjellet bak og like til venstre for meg er Bjørnbakknøse (1705). Den skyggelagte toppen som stikker opp, er Skarvanfjellet (1735).
På toppen Nordvest for Bjørnbakknøse (1699). Fjellet bak og like til venstre for meg er Bjørnbakknøse (1705). Den skyggelagte toppen som stikker opp, er Skarvanfjellet (1735).

På Bjørnbakknøse (1705) var dagen glidd over i tidlig kveld. Her hadde vi igjen en god bit å gå tilbake til bilen, med en påfølgende drøy kjøretur innen vi var hjemme. Jammen godt det var lørdag neste dag!

Etter en kort stopp på Bjørnbakknøse, ruslet vi mot nordøst langs kanten av den temmelig bratte sørøstsiden. Det hang igjen snøskavler ut mot kanten flere steder, så vi var svært forsiktige med å gå for nære. Vi ville egentlig sjekke ut muligheten for snøfonner å ake på, men fant fort ut at det var uaktuelt å forsøke på det til å begynne med. Først da vi nærmet oss Søre Grunntjerne fant vi en fonn som virket trygg å bruker nedover.

På toppen av Bjørnbakknøse (1705). Fjellet bak til høyre med to jevnhøye topper, er Veslebotnskarvet.
På toppen av Bjørnbakknøse (1705). Fjellet bak til høyre med to jevnhøye topper, er Veslebotnskarvet.
Utsikt sørover fra Bjørnbakknøse (1705). Fjellet helt til høyre er Skurvefjellet (1739).
Utsikt sørover fra Bjørnbakknøse (1705). Fjellet helt til høyre er Skurvefjellet (1739).
Vi vandrer nordøstover på Bjørnbakknøse. Elva som renner nede i dalsøkket midt i bildet, er Store Sandåne. Det var denne elva vi skulle følge nedover mot myrområdene i øst.
Vi vandrer nordøstover på Bjørnbakknøse. Elva som renner nede i dalsøkket midt i bildet, er Store Sandåne. Det var denne elva vi skulle følge nedover mot myrområdene i øst.

Vi krysset bekken fra Søre Grunntjerne, og fulgte etter hvert nordsiden av elva Store Sandåne nedover. Her dukket det opp en sti som også er stiplet inn på detaljerte kart fra ca 1300 meters høyde, men denne stien startet lengre oppe enn det. Det var enkelte steder igjen noen snøfonner her langs elva, men disse ble det naturlig nok færre av jo lengre ned vi kom.

Utsikt over myrområdene vi nå skulle krysse. Vi siktet mot høyre side av det største vannet til venstre. Stien vi fulgte langs Store Sandåne er i forgrunnen til høyre.
Utsikt over myrområdene vi nå skulle krysse. Vi siktet mot høyre side av det største vannet til venstre. Stien vi fulgte langs Store Sandåne er i forgrunnen til høyre.

Et område vi gruet litt for lå foran oss nå, og det var det flate terrenget rundt Hundsennvatnet og Trolltjerne. Her er det så og si sammenhengende myr over et stort område. Vi forsøkte å legge ruta over de små høydene vi så, men det ble etter hvert umulig å unngå søkkvåte myrpartier. En annen ting var det stille været og all myggen og knotten. Det ble en del kaving med armene mens vi strenet på uten så lange pauser.

Men mest spenning var knyttet til en elvekryssing vi så komme... Elva som renner fra Hundsennvatnet og ned i Trolltjerne var vi veldig interessert i å komme over. Det ville spare en del meter om vi klarte det. Med de store vannmengdene som det nå var i bekker og tjern, var det lite håp om å kunne steingå denne elva, og det stemte da vi nådde den. Ingen mulighet i å komme tørrskodd over den elva gitt... Vi kavet oss gjennom vierkjerr som var like høye som oss et lite stykke langs elva, men ble fort lei av det. Maken til uframkommelig buskas! Vi nådde snart et sted der elva gjorde en liten sving, og bestemte oss for å vade over. Det var ikke så langt igjen til bilen nå, så det fikk bare stå til om skoene ble fylt med vann. Erling vasset først over, med vann til knærne. Strømmen var ganske stri i starten, men det ble langt bedre etter 2-3 skritt.

Vel over på andre siden av elva, tok vi snart en liten stopp på en stein for å tømme skoene for vann, og vri om sokkene. Deretter over et lite parti til med våte, og svært våte myrer. Nesten som å vandre i et sumplandskap...

Men nå var det heldigvis ikke langt igjen til stien vi hadde fulgt på starten av turen. Fra der hvor vi hadde gått over et par klopper nordøst for Trolltjerne, nådde vi stien og fulgte denne tilbake til bilen. Helt på slutten ble det en litt annen trasé enn på starten av turen, siden vi nå fortsatte på den største stien helt til parkeringen ved Raudbekkstølen.

Stien helt på slutten av turen. Dette var den delen av stien hvor vi ikke gikk like etter turstart fra Raudbekkstølen.
Stien helt på slutten av turen. Dette var den delen av stien hvor vi ikke gikk like etter turstart fra Raudbekkstølen.

Sjelden har det vært så godt å få av fjellskoene som etter denne turen. Virkelig en lettelse å ta på tørre sokker og sko nå. Myggen var påtrengende også her nå, så dørene på bilen var det lite fristende å ha på vidt gap så lenge av gangen. Vi fikk kastet oss inn i bilen og rullet snart hjemover mot Drammen og Lier, som vi nådde da klokken nærmet seg to på natta.

Startzeitpunkt 26.06.2020 12:09
(UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt 26.06.2020 21:36
(UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit 9h 26min
Zeit in Bewegung 7h 08min
Pausenzeit 2h 18min
Gesamtschnitt 2,3km/h
Bewegungsschnitt 3,1km/h
Entfernung 21,8km
Höhenmeter 1.190m

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.