Skurven (tidl. Gymleåsen) m/flere - Nore og Uvdal (20.06.2020)


Startpunkt Skurven p-lomme (812m)
Endpunkt Skurven p-lomme (812m)
Tourcharakter Wanderung
Tourlänge 4h 24min
Entfernung 9,4km
Höhenmeter 719m
GPS
Besteigungen Skurven (959m) 20.06.2020 14:20
Skurven Sørøst (951m) 20.06.2020 14:40
Skurven Sørvest (926m) 20.06.2020 14:53
Øst for Metjønn (860m) 20.06.2020 15:20
Langelihøgde (910m) 20.06.2020 15:57
Nord for Metjønn (876m) 20.06.2020 16:23
Nord for Dakkesettjønne (915m) 20.06.2020 16:56
Sørvest for Snonatten (915m) 20.06.2020 17:13
Vest for Snonatten (896m) 20.06.2020 17:23
Snonatten (941m) 20.06.2020 17:57
Besuche anderer PBE Nattevegen bomavgift (418m) 20.06.2020 13:29
Skurven p-lomme (812m) 20.06.2020 14:00

Jeg hadde mye av lørdagen til rådighet og ville bruke den til å utforske et område jeg visste lite om. Skurven (959), tidligere navn Gymleåsen, hadde til nå null bestigninger her på Peakbook, så det var lite hjelp å få her om hvordan denne toppen og omkringliggende åser best kunne nås. Det går noen skogsbilveier oppi der, og den som går oppover Åbuktdalen nordfra og videre forbi Langelitjønne så jo interessant ut. Men var det mulig å komme opp dit med bil?

Nå som jeg hadde god tid ville jeg finne ut dette. Det vil si, jeg hadde fram til cirka klokken 18:00 å bli ferdig med en tur. For da var det ventet inn nedbør sørfra som ville nå dette området. Nå var det for øvrig halvskyet og temmelig varmt. Nesten for varmt egentlig, noe jeg virkelig skulle få kjenne på underveis på turen.

Etter kjøreturen fra Lier var jeg kommet til Vetterhusgrendvegen (fylkesvei 2800) på østsiden av Norefjorden. Nedenfor gården Bergerud tok jeg av fylkesveien for å prøve Nattevegen. I krysset her møtte jeg med en gang en bomkasse, noe jeg ble lettet over. Da var det ihvertfall lov å kjøre på den veien. Dette var en bomkasse av det gode, gamle slaget igjen. Kun kontant betaling i konvolutt, men bare 30 kroner da. Så ingen formue. På betalingsslippen sto det "Wetterhusveien med sideveier". Det med "sideveier" hørtes veldig bra ut! Men navnet på veien stusset jeg over... "Wetterhusveien" fant jeg ikke noe sted. Ved søk på Norgeskart og 1881.no kommer det ingenting opp på det navnet. Veien jeg skulle kjøre oppover nå var skiltet "Nattevegen", og det stemmer med kartet.

Bomkassen ved starten av Nattevegen.
Bomkassen ved starten av Nattevegen.

Nattevegen var fin å kjøre oppover i åsen. Jeg fulgte den helt opp til krysset hvor det tar av en vei sørover i Åbuktdalen. Under kjøreturen oppover Nattevegen hadde jeg ikke sett noen bommer på noen av sideveiene. Men her, på veien i Åbuktdalen sto det en bom oppe...?! Hm, jeg ble litt i stuss, og lurte på om jeg skulle kjøre allikevel. Vanligvis pleier jeg ikke å kjøre inn veier som har en åpen bom, men det sto da vitterlig "med sideveier" på bomlappen jeg hadde i bilen...? Jeg stolte på dette, og kjørte nå sørover. Det jeg ikke så nå, men som jeg oppdaget på veien ut igjen, var at jernstolpen på andre siden av veien som bommen kunne låses i, var saget over og lå på bakken. Så denne bommen var tydeligvis satt ut av funksjon.

Veien i Åbuktdalen er nok ikke den mest brukte. 2-3 ganger måtte jeg svinge unna trær som lå delvis ut i veibanen, og et sted var det dukket opp et lite synkehull midt i veien. Men generelt var veien fin å kjøre. Til slutt parkerte jeg i krysset øst for Langelitjønne. Her går det en mindre vei østover, som var sperret med en kjetting.

Parkering i krysset øst for Langelitjønne. Var nok også mulig å sette igjen bilen der jeg står og tar bildet fra. Bak bilen min ses kjettingen som sperrer veien østover.
Parkering i krysset øst for Langelitjønne. Var nok også mulig å sette igjen bilen der jeg står og tar bildet fra. Bak bilen min ses kjettingen som sperrer veien østover.

Nå var jeg nesten uforskammet nære Skurven (959). I luftlinje var det kun drøyt 600 meter til toppen. Å kjøre alle disse grusveiene langt oppover i åsen bare for å gå på denne toppen ble nesten for dumt. Så jeg la opp til en rundtur hvor jeg plukket med de nærmeste kollene. Jeg skulle vel neppe hit igjen, så greit å bruke tiden her når jeg først hadde surret meg opp i dette noe øde og kuperte skogsområdet.

Først ruslet jeg østover på veien som var sperret med kjetting. Så valgte jeg ut en av ryggene som fører opp mot toppområdet på Skurven (959). Stort sett greit å gå oppover i lyngen og skogen her. Men det var varmt. Nesten for varmt. Jeg ville gå med langbukse siden jeg ble gående mye i terrenget, men når sola skinte og det var motbakke, kokte det. Heldigvis var det skiftende skydekke, så sola ble i perioder borte. Men vind var det lite av, så dette ville bli en svett tur.

Under oppstigningen til Skurven (959) fikk jeg utsikt nordover. Den midterste av de tre kollene til venstre er Snonatten (941).
Under oppstigningen til Skurven (959) fikk jeg utsikt nordover. Den midterste av de tre kollene til venstre er Snonatten (941).

På toppen av Skurven (959) var det mye skog, men åsen har en stupbratt østside, så den retningen var det sikt:

På toppen av Skurven (959). Utsikt østover. Denne toppen het tidligere Gymleåsen.
På toppen av Skurven (959). Utsikt østover. Denne toppen het tidligere Gymleåsen.

Da var turens høyeste punkt allerede unnagjort, men det var bare begynnelsen. Mye opp og ned i varierende terreng gjenstod.

Jeg fortsatte nå sørover på ryggen. Her ble det litt mer uveisomt og kronglete terreng, men med små omgåelser gikk det greit til Skurven Sørøst (951).

På Skurven Sørøst (951). Bildet er tatt mot sørøst.
På Skurven Sørøst (951). Bildet er tatt mot sørøst.

Nå dreide jeg kursen vestover. Neste var sørvesttoppen (926). Fra Skurven Sørøst (951) vandret jeg ned til en myr med et par små tjern. Nede på myra reiste Skurven Sørvest (926) seg steilt opp. Noen loddrette klipper steg til værs inne blant trærne:

Skurven Sørvest (926) så nesten ubestigelig ut fra myra.
Skurven Sørvest (926) så nesten ubestigelig ut fra myra.

For å komme opp på denne måtte jeg opp på ryggen sør for toppen. Derfra rundt noen loddrette klipper og så til topps. Dette var en morsom topp. God utsikt var det også fra toppunktet:

Kjempefin utsikt fra Skurven Sørvest (926). Her ser vi mot nordvest. Nede i dalsøkket midt i bildet ses så vidt Langelitjønne med setra Dakkeset like bakenfor.
Kjempefin utsikt fra Skurven Sørvest (926). Her ser vi mot nordvest. Nede i dalsøkket midt i bildet ses så vidt Langelitjønne med setra Dakkeset like bakenfor.

Nå var jeg ferdig med alle Skurvene (tidl. Gymleåsene), og ruslet ned gjennom lettgått skogsterreng til grusveien litt sørøst for Langeliseter. Jeg fulgte veien et lite stykke nordover i retning der bilen min sto parkert. Da jeg var kun 230 meter fra bilen svingte jeg ut i terrenget igjen. Opp en liten bakke og så til kanten på et jorde. Fra jordet fulgte jeg en traktorvei sørover og tok en avstikker oppom høyden Øst for Metjønn (860). Deretter mot vest til jeg var i et søkk litt nord for Metjønn. Her i dette søkket var det et hogstfelt. En del kvist og uryddig underlag her.

I hogstfeltet nord for Metjønn, som er tjernet bak trærne. Åsen som reiser seg opp bak Metjønn, er Langelihøgde (910).
I hogstfeltet nord for Metjønn, som er tjernet bak trærne. Åsen som reiser seg opp bak Metjønn, er Langelihøgde (910).

Hele østsiden på Langelihøgde (910) er svært bratt. Denne bratte skrenten går helt opp til Langeliseter. Fra der jeg sto litt nord for Metjønn var den bratteste biten kort, og jeg ville gjøre et forsøk på å komme opp skrenten derfra. Og det gikk helt fint. Jeg fant en passasje gjennom en klynge med grantrær. Det var faktisk et tråkk oppi der også som dukket opp da jeg var midt i det bratteste.

Nå skulle jeg liksom følge ryggen sørover til Langelihøgde. Siden det var en liten sti der jeg hadde kommet opp skrenten, tok jeg sjansen på å følge den. Jeg syntes imidlertid temmelig raskt at det gikk vel mye nedover, så jeg kikket på Peakbook-appen og så at jeg var på vei ned fra selve ryggen. Helomvending og opp en skråning, så var jeg på rett vei igjen.

Siste biten mot Langelihøgde (910) klarte jeg å holde meg på ryggen uten å bli ledet på ville veier, og nådde snart toppen. Høyeste punkt var på en stor svabergknaus:

Toppen på Langelihøgde (910).
Toppen på Langelihøgde (910).

På Langelihøgde (910) skinte sola, og det var varmt og fint. Litt utsikt var det også. Jeg tok noe drikke og en matbit før jeg satte kursen nordover igjen.

Fra Langelihøgde (910) ser jeg over mot Skurven (959), som er høyden litt til venstre. Noe til høyre for midten er Skurven Sørøst (951).
Fra Langelihøgde (910) ser jeg over mot Skurven (959), som er høyden litt til venstre. Noe til høyre for midten er Skurven Sørøst (951).

Underveis nordover stakk jeg oppom høyden Nord for Metjønn (876). Fra denne toppen og ned mot Dakkeset kom jeg inn i et hogstfelt, og fikk god utsikt nordover:

På vei nedover hogstfeltet mot Dakkeset, som ses nedenfor. Bak til høyre er Snonatten (941) og Snonatten Øst (935).
På vei nedover hogstfeltet mot Dakkeset, som ses nedenfor. Bak til høyre er Snonatten (941) og Snonatten Øst (935).

En traktorvei krysset over Dakkeset. Jeg fulgte denne bort til grusveien, og derfra opp på en ås nord for Dakkeset hvor jeg var oppom tre topper. Fra veien og oppover i skogen kunne jeg i nedre del følge en liten sti, men denne mistet jeg etter hvert. To av toppene på denne navnløse åsen er nesten like høye, hvor den første jeg nådde er høyest med noen få desimeter. Her var det også en mast like ved høyeste punkt.

Toppen Nord for Dakkesettjønne (915) har en mast like ved toppunktet. Her står jeg på myra mellom denne toppen og neste, som var Sørvest for Snonatten (915).
Toppen Nord for Dakkesettjønne (915) har en mast like ved toppunktet. Her står jeg på myra mellom denne toppen og neste, som var Sørvest for Snonatten (915).

Ifølge værvarslet skulle det komme regnbyger mot kvelden, med fare for torden. Jeg tok nå en sjekk på mobilen og så at et tordenvær hadde passert Drammen og Lier, og dette bygeområdet beveget seg raskt i min retning. Jeg fikk det litt mer travelt nå, og langet ut over toppene Sørvest for Snonatten (915) og Vest for Snonatten (896).

Selv om bygeværet nærmet seg, skinte sola fortsatt i perioder. Og fremdeles var det lite vind, noe fluer og insekter satte pris på. Enkelte ganger ble jeg stående i en sverm av fluer hvis jeg våget meg til å ta en liten pause. Og sto jeg helt stille, slo de seg ned på meg:

Fluene likte seg på meg bare jeg sto litt stille...
Fluene likte seg på meg bare jeg sto litt stille...

Etter å ha vært på toppen Vest for Snonatten (896), fulgte jeg en traktorvei ned til grusveien i Åbuktdalen. Før jeg skulle rusle tilbake til bilen på denne grusveien, var det en topp til jeg ville ha med, og det var Snonatten (941). Den var høyest i en klynge med ganske steile koller som så ut til å ha god utsikt. Jeg mistenkte at den kunne bli turens høydepunkt, noe jeg skulle få helt rett i.

Fra grusveien strenet jeg nordøstover på en traktorvei til jeg hadde passert høyspentlinja. Like etter svingte jeg ut i åpent skogsterreng og oppover nordvestsiden på Snonatten (941). Nå var jeg sliten, og jeg hadde hastverk. Mørke skyer begynte å komme til syne bak Snonatten, men fortsatt skinte sola her i denne seige motbakken. Så varmt som det var her hadde jeg ikke hatt det på hele turen. Det var dørgende vindstille, og svetten silte. Jeg jobbet meg oppover med noen korte pustepauser, og kom snart opp i mer åpent lende. Det ble mer berg og stein jo nærmere toppen jeg kom.

Toppen på Snonatten (941) nærmer seg. Varden ses på høyeste bergknausen litt til høyre i bildet. Langt bak truer mørke skyer i sør og sørøst.
Toppen på Snonatten (941) nærmer seg. Varden ses på høyeste bergknausen litt til høyre i bildet. Langt bak truer mørke skyer i sør og sørøst.

Og som jeg hadde forutsett... utsikten var vidstrakt og flott fra Snonatten (941). Dette var soleklart den fineste toppen på hele rundturen. Hadde det ikke vært for regnværet som nærmet seg raskt i sør, skulle jeg tatt en lang pause på denne stilige kollen.

I forgrunnen er toppvarden på Snonatten (941). Den markante åsen bak og litt til venstre er Skurven (959). Lengre sør i Numedal er regnværet i gang.
I forgrunnen er toppvarden på Snonatten (941). Den markante åsen bak og litt til venstre er Skurven (959). Lengre sør i Numedal er regnværet i gang.
Utsikt mot sørvest fra toppen av Snonatten (941).
Utsikt mot sørvest fra toppen av Snonatten (941).
Fra toppen av Snonatten (941) ser vi østover. Bare 100 meter unna i luftlinje er Snonatten Øst (935), men den måtte jeg droppe pga regnværet som snart kom.
Fra toppen av Snonatten (941) ser vi østover. Bare 100 meter unna i luftlinje er Snonatten Øst (935), men den måtte jeg droppe pga regnværet som snart kom.

Litt stresset beundret jeg utsikten fra Snonatten og unnet meg noen bilder, før jeg gikk samme vei ned igjen. Når jeg nå var tilbake på grusveien i Åbuktdalen var det ingen tvil om at bilen var neste mål. Jeg langet ut sørover, men det var ikke mange skrittene jeg rakk innen de første regndryppene kom. Det økte etter hvert på, og da jeg nådde bilen regnet det ganske så mye. Hadde jeg vært 5 minutter tidligere ute, ville jeg akkurat unngått regnet. Men det gjør jo ikke så veldig mye sånn helt på slutten av en tur uansett når man har mulighet til å sette seg i en bil og kjøre hjem. Og har tørt tøy, snacks og en Solo liggende i bilen i tillegg.

Startzeitpunkt 20.06.2020 14:00
(UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt 20.06.2020 18:22
(UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit 4h 22min
Zeit in Bewegung 3h 15min
Pausenzeit 1h 07min
Gesamtschnitt 2,1km/h
Bewegungsschnitt 2,9km/h
Entfernung 9,4km
Höhenmeter 568m

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.