Mange minusgrader om natta, men det ble fort varmt oppover lia. Gikk anleggsveien fra Dyrstad, bratt oppover til første sving. Da jeg nærmet meg steinbruddet på flata ble det både trafikk og anleggsaktivitet - på en søndag. Ikke helt forberedt på det, og på tur over bakketoppen ble jeg stoppet av sjåføren i en monsterdumper. Han var blid og imøtekommende, men anbefalte meg sterkt ikke å gå den veien jeg kom da det er vanskelig for sjåførene å få øye på gående, spesielt siden det er en del opp og ned på anleggsveiene. Han henviste meg heller til veien fra Nesbø som det er tillatt å kjøre opp et stykke (for de som leser turrapporter og har tenkt seg til samme område, anbefaler også jeg å følge arbeidskaren sitt råd. Det kom nemlig en dumper til, og denne sjåføren så meg ikke før han var på siden av meg. Da ville jeg vært flat om jeg ikke hadde gått til sides). Jeg takket for rådet og fortsatte etter hvert til Aksla i terrenget. I skråningen fulgte jeg dels gamle snøfelt med nysnø oppå, men plutselig ble det ene feltet veldig glatt under, og det var en laaang sklitur ved fall. Det var umulig å sparke til feste, så jeg gikk litt tilbake og rett opp til ryggen i stedet. La også returen der.
Over til Marafjellet ble det veitrasking igjen og litt terreng. Fantastisk utsikt hele runden, og siden jeg ble bedt om å unngå veien jeg kom, gikk jeg om Nesbø tilbake. 5 km asfalt er overkommelig på en så fabelaktig fin dag.
Benutzerkommentare