Overjordisk vakkert over Venabygdsfjellet inn i kveldsmørket, men i Atnadalen var det tilbake til virkeligheten. For andre gang på denne strekningen etter nyttår kom jeg på en bil som definitivt ikke befant seg på veien. Forrige gang var det ei norsk dame som hadde veltet utfor veikanten mens nå var det en utenlandsk mann som heldigvis snakket engelsk. Som sist var det ingen personskade, hjelpen var på vei, og påkledningen til sjåføren dugde mer enn nok til norsk vinter. Da kjører jeg videre med god samvittighet.
Mye krøll med magen etter mageviruset for 14 dager siden, så jeg orket bare en kort tur i dag etter en travel vakt i hjemmetjenesten. Tok trugene til Vardhøe i et nydelig måneskinn der lykt var totalt overflødig. Det var ti grader varmere på snaufjellet enn nedi Folldalen.
Benutzerkommentare