Det var sol og varmt til jeg begynte å gå. Da kom skyene i ekspressfart, og fem minutter senere forsvant sola helt, og jeg fikk kun noen sekunders gløtt i løpet av turen. Jeg fulgte skiltet sti til Suletinden, men den gikk etter hvert i feil retning, så mulig jeg misset noe underveis. Iallfall tok jeg av stien og satte kursen mot Suletinden. Tross skyene var utsikten vid, og Jotunheimens topper svært markante. Steinrøysa ned fra tinden var løs og ekkel, men jeg peilet meg ut noe gress etter hvert. Uryddige topper disse to, det gikk ikke an å peile seg ut en linje og holde den, for det dukket opp så mye rart på veien, og jeg gikk hit og dit. På Sulefjellet blåste det så tullete at jeg knapt fikk tatt bilder. Måtte sitte for ikke å blåse utfor skrentene. Det var mye bygeaktivitet rundt omkring, og på returen fikk jeg en skikkelig regnskur som heldigvis ikke varte lenge. Peilet meg inn på stien og klarte nesten unngå kjerr, men bare nesten.
Benutzerkommentare