Klassikeren i Rondane (15.03.2024)
FØRPÅSKETUR 2024
Hvert år tar vi en lengre skitur med overnatting på DNT-hytter en uke før palmehelgen. Da åpner de betjente hyttene og mange løyper i fjellheimen er kvistet.
Førpåsketuren 2024 ble lagt til Norges første nasjonalpark, Rondane, som ble opprettet allerede i 1962.
I fjor startet Per og Knut fra Høvringen og gikk sydover til Jammerdalsbu og Ringebu. I år kunne også Odd bli med og vi ønsket å starte lenger nord og gjennomføre en ekte klassiker i Rondane.
15.03.2024 HJERKINN – GRIMSDALSHYTTA – 16,7 km
Samme dag som kvistingen var klar og de betjente hyttene i Rondane åpnet, tok vi tog og buss for tog fra Oslo til Hjerkinn. Bussjåføren var grei og lot oss gå av ved Hageseter, så vi slapp å labbe 3 km langs E6 fra Hjerkinn stasjon. Været var grått og rundt 0 grader. Selv om vi syntes det var lite snø i området, var det i år mer enn normalt. Men snøen ble hard og ruglete etter at vi hadde kommet oss opp den lange bakken i retning Grimsdalshytta og klistervoksen lugget mer og mer ettersom vi kom inn i et kaldere klima utover kvelden. Det var også vanskelig å se forskjell på kuler og dumper i snøen i det flate lyset i gråværet.
Den kvistede løypa gikk vest for Veslehjerkinntjønn naturreservat og er nå lagt om til øst for Tverråe. Nedstigningen gjennom skogen når man nærmer seg Grimsdalshytta, er blitt svært lite hensiktsmessig. Det var umulig å kjøre på ski ned der, så vi måtte gå på bena ned i skogen, tråkkende gjennom snøen til langt over knærne flere steder. Når man endelig har kommet ned bakkene, må man gå langt opp igjen til den betjente hytta. Men vi ble tatt godt i mot av bestyreren og rakk den gode middagen.
16.03.2024 GRIMSDALSHYTTA – ØVRE DØRÅLSETER – 23,3 km
Røde kors-mannskaper fra Dovre hadde dagen før kjørt opp den kvistede løypa mellom Øvre Dørålseter og Grimsdalshytta, men 15 – 20 cm snø hadde falt ned fra himmelen om natten, så her var det fint å være flere med på å brøyte løyper. Ferden gikk opp langs Skridubekken, over ryggen på Gravhøe og ned til Haverdalen, østover ut dalen og så sydover til Øvre Dørålseter.
Den eneste som gikk gjennom Dørålglupen denne dagen, var Wolfgang, som kom til Hjerkinn med samme buss som oss. Han startet 3 timer før oss, måtte brøyte løype alene hele veien og kom frem samtidig som oss og gruppen fra DNT Trondheim.
Deilig med en dusj før den utsøkte buffeten de har på den private fjellstua inne ved Dørålseter.
17.03.2024 ØVRE DØRÅLSETER – BJØRNHOLLIA – 23,0 km
For en utsikt fra trammen på denne koselige fjellstua! Sola skinte og nysnøen smeltet på taket, men værmeldingen kunne by på ganske frisk sønnavind med 12 – 14 m/s i kastene. En gruppe med Røde kors-folk på snøskutere dro av gårde rett før oss for å kviste løypa gjennom Langglupdalen, nettopp der vi skulle gå denne vakre marsdagen før påske.
Vi fulgte i sporet etter Røde kors-scooterne sydover i Bergedalen og da vi kom til løypekrysset ved Bergedalstjønnin, der man kan gå rett sydover over Rondvatnet til Rondvassbu, tok vi til venstre opp bakkene østover og inn i Langglupdalen.
Langglupdalen er virkelig vakker, der man følger de stupbratte fjellsidene som danner nordsiden av Rondslottet. For noen år siden besøkte vi toppen av Rondslottet og på vei opp kunne vi kikke ned i Langglupdalen. (Det går visstnok en sti ned der om sommeren).
Siden den gang har det fristet å besøke dalen, som denne dagen delvis lå i ly for den sterke sønnavinden.
Etter å ha passert vannskillet i Langglupdalen får man en 7-8 km lang slak nedoverbakke med herlig skikjøring ned til sommerveien til Bjørnhollia. Men den lange bakken skal vi aldri gå opp, var vi enige om!
På de siste 2-3 km sydover på østsiden av Veslsvulten fikk vi vinden midt i fleisen, da vi fulgte den snøfattige og avblåste grusveien bort til Bjørnhollia.
Etter en varm dusj, kunne vi nyte den fantastiske maten som serveres på Bjønnhollia og kose oss i den nybygde vakre laftede stuedelen som akkurat var innviet.
18.03.2024 Bjørnhollia – Rondvassbu – 13,0 km
Etter en fantastisk god frokost med masse hjemmelaget mat, ga vi oss i kast med sol og vind fra sørvest, det vil si midt i mot, for nå gikk ferden vestover opp gjennom bjørkeskogen langs Illmannsåe i retning Illmannadalen. Etter hvert forsvant vernet fra bjørketrærne og vi måtte dekke til fjesene mest mulig på grunn av den sterke motvinden. Vi passerte de belgiske kjenningene som gikk med pulk og traff på våre turvenner Anita og Magne som bor på Grua. De hadde stoppet ved to hollandske damer i 50-årene, der den ene av dem hadde falt og fått vondt i håndleddet. Odd undersøkte skaden og kunne konstatere at det var brudd i håndleddet. Heldigvis hadde Magne en Garmin GPS nødsender og fikk kontakt med redningsmannskaper. Vi forventet en snøscooter fra nærmeste turisthytte, så vi ble overrasket da et helikopter fra Otta kom og hentet dem.
Etter redningsaksjonen feiet vi fornøyde ned til Rondvassbu på en times tid og kunne nyte dusj og middag med god samvittighet. I etterkant fikk vi hilsninger fra hollenderne, som overnattet på hotell i Otta, tok tog til Oslo dagen etter og så fly hjem. Brudd i håndledd og 6 ukers rekonvalesens.
19.03.2024 RONDVASSBU – MYSUSETER – 11,2 KM
Vi dro fra Rondvassbu kl 10 og satt på togstasjonen i Otta allerede kl 12.30, så det gikk radig på ski og med minibuss sammen med våre 9 islandske venner. De hadde også gått på ski fra Hjerkinn til Mysuseter, men droppet turen innom Bjørnhollia.
De var med i en turgruppe arrangert av www.outsiders.is.
Har du planer om en tur på Island, sjekk ut nettsiden deres.
Sum 87,2 km
På turen tenkte vi på Knuts tur med Wilhelm i 1973, da vi gikk fra Hjerkinn via Grimsdalshytta og Dørålseter til Rondvassbu på en dag. På treski fra kl 06.00 til 22.00 nesten 22 år gamle.
Les mer på annen sak under 1973
Benutzerkommentare