Gaustatoppen og Gaustaråen fra Stavsro, høyest i Telemark (10.08.2025)
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Gaustaråen (1.614m) | 10.08.2025 |
|---|---|---|
| Gaustaråen punkt SØ for topp (1.615m) | 10.08.2025 | |
| Gaustatoppen (1.883m) | 10.08.2025 | |
| Besuche anderer PBE | Gaustatoppen turisthytte (1.835m) | 10.08.2025 |
Ikoniske og populære Gaustatoppen har selvfølgelig stått på gjøre-lista mi lenge, men jeg har tenkt at jeg både vil ha finvær og ikke gå i kø, og dessuten at jeg bare vil gå turen én gang. Denne helgen var det meldt ganske bra vær, men mulighet for sludd og snø på toppen lørdag ettermiddag. Jeg satset derfor på grytidlig start søndag morgen med håp om at evt. nysnø ville være smeltet.
Søndag morgen var det relativt kraftig vind som meldt – og det som verre var – Gaustatoppen hadde nattlua på! Jeg håpet bare at sola ville få lua av utover formiddagen, men om det ville skje mens jeg var på toppen, se det var jeg mer usikker på. Jeg var nemlig av gårde fra Stavsro allerede kl. 7, og den ellers så travle parkeringsplassen var selvfølgelig folketom. Vinden var akkurat så kraftig som meldt, men det var også nydelig morgensol. Jeg kledte meg opp med ull og vindtett fra topp til tå, og sågar solbrillene var gode å ha for å beskytte øynene i vinden som stod midt imot.
Det mest spennende som skjedde på turen opp, var at 2-3 hissige lemen røpte seg med pipingen sin langs løypa, og det ene fikk jeg endatil se nede mellom steinene. Videre var det ganske mange snøspurver å se og høre, endatil like utenfor turisthytta på toppen. Til tross for vinden låg skydekket ubønnhørlig på om lag 1600 moh, og fra der stiene fra Svineroi og Stavsro møtes, ble jeg gående i skodda.
Mens jeg ruslet oppover stien kledt for vær og vind, ble jeg var en kar som tok innpå meg. Det var en fransktalende turist ikledt shorts og tynn vindjakke, uten hodeplagg eller hansker. Jeg bemerket at han var dårlig kledt for forholdene og at han måtte være forsiktig, og jeg tror han kjente litt på det selv. Uten å skjære alle utenlandske turister over en kam, må jeg si at det er en del uvettig opptreden i norske fjell, og selv om det gikk bra med han her, så er det nok mye basert på flaks.
Jeg kom opp til toppen av Gaustabanen kl. 0830 etter 1 ½ time på tur, og til en lovende, men akk så kortvarig lysning i skydekket. Snørester var det heldigvis ikke å se, og jeg bestemte meg selvfølgelig for å forsøke meg nordvestover til toppunktet. Med snørester hadde derimot dette vært ganske uaktuelt. For å gjøre en 2x 500m lang historie kort, så ble det en tidvis småkrevende affære med klyving over og mellom våte og glatte steiner. Det var bare å ta tida til hjelp og "safe" med buksebaken når det var nødvendig. Likevel ble det en fin etappe, og selv om det ikke ble noen lette i skydekket, var det en god følelse å innkassere høyeste punkt i Tinn og selveste Telemark. Det gikk snaut 30 min hver veg for meg under de rådende forholdene, som nok er en del mer enn gjennomsnittlig tidsforbruk.
Etter et par brødskiver utenfor turisthytta returnerte jeg nedover stien, hvor det etter hvert begynte å komme en del folk oppover. Jeg gikk også nedover sammen med flere som hadde overnattet der oppe – det ene paret endatil to døgn – uten å ha sett noe av den fine utsikten. Vel nede under skydekket igjen, litt nedenfor stidelet, tok jeg kurs mot høyeste punkt i Hjartdal en km mot sørøst. Det ble en grei tur over toppen av Gaustaråen og til fjellbolten som markerer den stusselige kommunetoppen. Ikke desto mindre var det fin utsikt herifra, og på returen ble det endatil noenlunde oppklarning på selve Gaustatoppen...
Tilbake på stien var det mye folk denne søndags formiddagen, og det var helt greit å være nede igjen ved bilen kl. 1150, etter 4 timer 50 min på tur.
Benutzerkommentare