Uranostinden (01.05.2026)

Startpunkt	Tyin (1.045m)
Endpunkt	Tyin (1.047m)
Tourcharakter	Tourenskilauf
Tourlänge	16h 36min
Entfernung	55,7km
Höhenmeter	2.301m
GPS

Besteigungen	Uranostinden (2.157m)	01.05.2026 15:56
	Slingsbytinden (2.028m)	01.05.2026 16:54
	Uranosi (1.900m)	01.05.2026 18:02
	Skarbottsnosi (1.693m)	01.05.2026 20:51
Besuche anderer PBE	Tyinosen parkering (1.090m)	01.05.2026 09:05

Ankom hytta til alexw (Alex) på Beitostølen rundt 01.00 torsdag kveld. Veldig hyggelig prating gjennom natta til klokka ble alt for mye. Vi skulle tidlig opp/alt for sent opp. Både Spiterstulen og Tyin var nevnt som alternativer for dagen. Lindebergtinden, Uranostinden med topper rundt eller Koldedalstindene. Vi måtte sove på det.
06.00 ringte klokka. Alex, vi skal på Uranostinden i dag, her var jeg i liten tvil. Tilbake i februar ble Uranostinden ofret til fordel for Langskaveltinden pga stor skredfare og traktorsporføre. Nå ville jeg ha revansj, og lovte Alex at om forholdene bød på god snø så skulle også Uranosi besøkes. Han manglet denne i en snart komplett 100pf Jotunheimensamling, jeg var der i fjor høst .

Starta på tyin ca 08.00 i et prakvær og superføre. Ble ikke lenge før det kun var shorts på meg. Vi holdt et godt tempo innover mot Koldedalen med mye foto og drikkepauser. Helt ok. Vi kosa oss på tur og tok god tid gjennom dagen, derav tidsbruken kanskje.

Ingen spor i vakre Koldedalen. På Uranosbreen var det noen flere folk. Vi tok av skiene i sadelpunktet og gikk opp. Dårlig føre for fjellski fra toppen.
Jeg var skeptisk for å fortsette mot Slingsbytind og Uranosi, men Alex var bestemt. Vi får bare bruke natta (i ettertiden jeg er glad for å bli overtalt).
Ski på sekk over en vindfull Slingsbytind og vi bærte skiene ned til skaret - like greit. Uranosi var flott men den skuffer likevel noe dessverre ...

Strålende skikjøring herfra og ned til Uradalen. Øde natur.
Spontan avgjørelse å ta med Skarbottsnosi da Alex manglet også denne. Her frøys solskaren til så det ble noe herk i bratt terreng med kortfeller. I tillegg mista Alex fellene til stadig så det ble noe improvisert løsning.
Iskaldt på toppen og beinhard kjøring ned.

På hjemveien tok Alex styringa, noe jeg var veldig glad for. Det kom inn en smakebit på uværet som var meldt neste dag. I mørket (hva er hodelykt?) begynte det å blåse og regne. Fjellet ga oss en siste test før hjem. Lang over Trollsjøen og langt hjem. Jeg var dehydrert og kroppen ville ha mat, ikke sjokolade. Alex delte brodelig på nista, nok en gang evig takknemlig.