Soltindan - uten en solstråle, nesten til topps (30.05.2018)

Tromsø tur og frikveld. Kjørte til Nordre Åborneset og startet på merket sti langs Åborelva, vestover og dreiende til nord. Ved 350 moh dreide jeg vest, og steingikk elva. Videre vest for vann 400, opp i fjellsiden , nå på snø. Litt bløt med gjennomslag av og til. Videre vestover opp dalen til skar mellom Nordre og Nestnordre Soltind. Nå var jeg skikkelig våt på bena, og bratt var det også før det flatet ut rett før selve skaret. Tåka lå tykk, men det lette litt da jeg kom opp i skaret og på yttersiden/vestsiden av fjellene.
Fra 840 meter hold jeg slakt oppover retning sadelen mellom Nestnordre og selve Soltinden. Her var det delvis løs ur, delvis snø som nesten bar. Nå begynte jeg å ane konturene av toppen, som i sadelen var kun 336 meter unna. Piece of cake.... ? Neida, nå begynte marerittet.
Etter litt drikke og en pustepause, litt mer klær etc., begynte jeg bortetter ryggen retning toppen.
Jeg kunne ikke se selve toppen, det sluddet og snødde, og blåste 3-7 sekundmeter. Direkte trivelig var ikke utgangspunktet. I tillegg var det mye stein som var løs, og mange jeg ikke visste om var fast fjell, eller bare fastfrosset i isen mellom steinene. Etter 120 meter kommer det en hammer, med et påfølgende skar. Jeg forserte hammeren på østsiden, men skaret ble jeg mer usikker på. Etter noe tankevirksomhet ble det til at jeg karret meg tilbake til sadeln. På med stegjern, bratt ned snøbreen, retning Breivatnet. Det var utrivelig bratt ned. Så bratt at man ikke så hvor bratt det var på grunn av helningen som ble stadig brattere. Dessuten var lyset rimelig flatt. Jeg kom meg etter noen ubehagelige minutter over og oppover i ei snørenne som etterhvert ble en hel fjellside av snø. Nå var det 2-3cm tykk skaresnø, med mye løs snø under. Av og til falt jeg godt nedi, ihvertfall til over den ene hofta, og strevde med å komme meg opp igjen. Det var stadig så bratt at fall ville medføre en antageligvis livsfarlig rutsjetur.
Jeg slo meg hull til hendene, og sparket hull til bena, slik at jeg hadde tre "holdepunkt" hele tiden. Ca. 140 meter fra og 70-80 høydemeter under toppen traff jeg fast fjell igjen. Vel - fast og fast... det var det umulig å si til tider. Jeg ble mer og mer usikker på prosjektet, og bestemte meg for å avbryte. Retur ned snøen fristet ikke, så det ble til at jeg traverserte litt tilbake mot sadelen og kom meg opp på ryggen der jeg avbrøt første gang, ca. 220 meter fra toppen. Det føltes da som en lettelse.
Derifra ble det full retur, omtrent samme vei tilbake.
Turens høydepunkt ble nå rompeaketuren ned til dalbunnen. Det gikk så det suste selv i bløt ny og gammel snø. Derfra valgte jeg vestsiden av Åborelv og holdt på å bli stengt inne i elvemøte lengre nede. Heldig vis fant jeg et sted å vade/stengå elva.
Deilig å bli minnet på at ikke alle turer er "walk in the park" og i solskinn, og godt at man har vett til å snu når risikoen blir for stor.

Møkkatur i møkkavær til alt annet en Soltindan.

© Helge Tinderangler

© Helge Tinderangler

© Helge Tinderangler

© Helge Tinderangler

© Helge Tinderangler

Startzeitpunkt	30.05.2018 15:34 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	30.05.2018 19:48 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	4h 14min
Zeit in Bewegung	3h 49min
Pausenzeit	0h 24min
Gesamtschnitt	2,4km/h
Bewegungsschnitt	2,6km/h
Entfernung	10,1km
Höhenmeter	1.139m