Opp sørryggen på Høgsvora er skydekket i ferd med å løse seg opp.
Lørdagen starta med gråvær og sludd i Molde. Yr lovte oppklarning sørfra midt på dagen. Dermed satte vi kursen sørover mot Vaksvikfjellet litt ut på formiddagen.
Det var fortsatt overskya da vi starta fra Sportskapellet rett før klokka ett, men vi kunne se at blåhimmelen var på veg over Strandafjellet.
Noen cm nysnø med sviktende skare under opp den første lia, men fint spor etter andre toppturgjengere. Med sein start blei det relativt tidlig matpause. Oppe i Kvanndalen bar etterhvert skaren og nysnølaget blei litt "djupere". Etter hvert tok et spor av til høyre, og vi så også folk oppe på sørryggen. Vi valgte også den vegen, som etter min mening er den fineste opp på Høgsvora.
Skydekket blei lettere, og da vi var i ferd med å svinge opp på ryggen, dukka sola opp. Den fulgte oss nå på resten av turen, først opp den flotte og stedvis smale ryggen med fin utsikt. Etter en kort topp-stopp, lå returen foran oss i ettermiddagsola. Tørr nysnø på hardt underlag i starten, lenger nede litt krammere, og litt skorpe fra Kvanndalen og ned. Gutta førte an og vi nådde bilen akkurat i det sola gikk ned.
Benutzerkommentare